Av: Inger-Kristin Wessel
Emilia Moratinos fant sitt paradis
,,,Langt oppe til fjells i Confrides driver Emilia Moratinos vandrehjemmet Mas de la Canaleta. Da hun kjøpte en ruin med tre vegger og uten tak, trodde venner og familie at hun var gått fra vettet. I dag er huset fullstendig renovert. Hit kommer gjester for å søke ro og fred blant høye fjell og daler. Med på kjøpet får de en utsikt som tar pusten fra en.
Jeg tenker for meg selv at det må være det glade vanvidd å bosette seg så langt fra folk og sivilisasjonen. Og enda mer galskap å starte business! Men så er vi fremme! Og jeg forandrer mening på røde rappet.
Det eneste man hører er naturens egne lyder.
Det dufter liflig fra urter, planter og skog. Her er man helt i pakt med naturen, fjernt fra trafikklarm og nabostøy. For Emila har ikke naboer, men det er slik hun vil ha det. Hun har rett som det er arbeidsfolk mot kost og losji. Og hun har gjester i vandrehjemmet. Dessuten har en venninne også satt opp en liten hytte på tomten. Isolert føler hun seg slett ikke, sier hun. Vi er så høyt oppe at det er snø her om vinteren. Men nå er det ikke vinter, men en vår som er i ferd med å gå over i sommer. Sola varmer og planter står i flor.
Det dufter nydelig fra rosene som slynger seg oppover husveggen.
Emilia møter velkommen på den store gårdslassen. Utenfor huset er langbord med stoler plassert - med fri utsikt til fjell og dalføret. I armene bærer Emilia en kurv full av nysankede viltvoksende urter.
-Dette er jo rett og slett et paradis, utbryter jeg.
-Dette er jo rett og slett et paradis, utbryter jeg.
-Du vet, for å komme til paradis har man en hard vei å gå, svarer hun billedlig.
-Da jeg kom til dette stedet, falt jeg pladask. Det var rosene og landskapet som avgjorde, smiler hun. Rosene foran den gamle murbygningen i naturstein er også det mest iøynefallende når man kommer innenfor i hagen foran huset.
Småhus for ulike formål
På den store tomten med avstikkere og stier har Emila fått satt opp
små hus. I et av dem bor hun selv. Et annet er beregnet til overnattingsgjester.
Rommene er smakfullt innredet i myke farger og med en formidabel utsikt fra
vinduene. Også toalettrom og dusj
befinner seg i et eget lite hus få metre unna.
Nede i dalsøkket, omringet av mektige fjell ,har hun også sitt eget svømmebasseng!
Perfekt sted for kunstnere
-Dette er det perfekte sted for dem som vil skrive, male eller for
dem som vil bort fra alt forstyrrende i
en by, forteller Emilia. Vi har satt oss til rette i paradiset hennes. Hun serverer vegatarpizza og kaker som hun har tilberedt i anledning besøket.
-Blir du ikker redd av å bo så islolert? Jeg tenker på om du blir skadet eller syk?
-Det finnes da telefon og helikopter i nøden, svarer hun nøkternt. Ellers lever jeg ikke så isolert. Jeg drar til Alcoy for å handle og til barn og venner i Bendiorm og Altea. Jeg har jo bil,avslutter hun praktisk. Emilia er også kokk på fjellturene som en venninne arrangerer. Det er nesten synd å forlate de paradisiske omgivelsene for å dra tilbake til sivilisasjonen. For Emilia har jo rett- det er slik man burde bo.
Kommentarer
Legg inn en kommentar