Trygg sopptur





Vi tar risken på sopp


Av: Inger-Kristin Wessel

Høst er sopptid. Norges sopp-og nyttevekstforbund har lokalforeninger over hele landet som i disse tider arrangerer soppturer.  Foreningene stiller med kvalifisert ekspertise som kontrollerer alt du har i kurven. Ditt Webmagasin  ble med lokalforeningen Risken på  tur en vakker septembersøndag. Beskjeden var å holde øynene åpne og ta luktesansen i bruk. Vi skulle ta med det vi så, for dette var også en undervisningstur. Vi lærte at sopper som lukter godt eller har fine navn, ikke automatisk betyr at de  er spiselige!  Vi lærte også at det er en god regel å kaste all sopp som er hvit eller brun i alle sine deler. Å bli med soppforeningene er både lærerikt og helt trygt. For alt i kurven din kontrolleres svært grundig av utdannede kontrollører. Da jeg ankom med soppkurven min, var målet å finne de to sortene jeg kunne. Da jeg dro derfra noen timer senere, var kunnskapsnivået økt betraktelig. Vi fant mange gode matsopper på vår vei.

Tekst og foto: Inger -Kristin Wessel
Hovedbilde: Linda Halset


Farge, underside og tekstur
Risken sopp-og nyttevekstforening, som dekker Molde og omegn,arrangerer jevnlig turer utover høsten. De drar  rundt til skoler og de kurser fremmedspråkelige. På hjemmesiden deres eller på FB finnes det oversikt over arrangemnenter man kan melde seg på.
Soppsakkyndig og tidligere leder Magnar Husby stod for undervisningen ute i skogen. Før dette møtet hadde vi samlet det vi fant på veien , likegyldig hvilken sort det var. På forhånd hadde vi fått utlevert begre for å skille dem fra sikre sorter i kurven.  I min egen kurv lå det en brun sleipsopp med hvite skiver og kjegleformet , slimete hatt. 

Sliepsopp er en god matsopp
-Du har en god matsopp der, informerer Husby, og vister meg hvordan jeg drar av skinnet.
-Man bestemmer soppen ut i fra fargen på de ulike delene og teksturen i tillegg til undersiden. Fargen kan endre seg med alderen. For å bestemme soppen, må vi studere den og lukte på den, forklarer Husby.
Noen sopper har skiver, rør og pigger. Andre har porer og ribber. Flere av dere  har jo funnet kantareller. De har ribber. Han ber oss lukte på den, og vi finner ut at den lukter ltt av arpikos.
Men plukker man traktkantareller, skal man være svært oppmerksom på at det kan befinne seg en giftigper i gruppen!

Gift blant traktkantarellen

Husby holder opp giftslørsoppen- en rødbrun skivesopp som lukter reddik. Oppetter stilken går det et belte av slør, som gjør den gjenkjennelig.  Hatten er spiss. Denne befinner seg i barskog.  Dette er en farlig sopp som gir alvorlig nyresvikt! Traktkantarellen vokser i samme området som denne giftige soppen. Ofte befinner de seg i samme klynge!  Derfor må man være ekstra påpasselig under plukkingen  av traktkantareller. Uvøren plukking er ikke tingen her!
-Soppen er dessuten brun i alle ledd, påpeker Husby.
-Det er en grei regel at vi ikke spiser sopp som er brune eller hvite i alle sine ledd.
Man regner med at det i Norge finnes mellom fem og til sopparter som er veldig farlige.Disse inneholder cellegifter som angriper lever og nyrer. Giftslørsoppen er en slik sopp. Det samme gjelder hvit og grønn fluesopp!
Nervegifter finnes i rød fluesopp og trevlesopper.
Andre  igjen inneholder mage-og tarmgifter som påvirker fordøyelsen vår.
I noen tilfeller kan det ta noen timer før symtpomer viser seg. Har man mistanke om forgiftning, ringer man
Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00. Telefonen er døgnbemannet.

Tilberedning
Sopp brukes som smakstilsetning. Man kan bruke den i supper og gryteretter såvel som i sauser og stuinger. Og til dessert! For egen regning legger jeg til at soppstuing i pannekaker er svært godt.
Man må varmebehandle all sopp før man spiser den, for sopp er tungt fordøyelig. Rådet fra forbundet er derfor å bruke sopp som smakstilsetning.  Man renser soppen ved å børste den med en bakepensel og skrape den ren med kniv. Den dampes så  i sin egen kraft  noen minutter under lokk. Eller man freser den i smør til væsken er fordampet. Noen sopper krever imidlertid avkoking.
Man skal ikke spise gammel eller rå sopp.

Oppbevaring
 Den vanligste metoden er tørking. Tørket sopp kan oppevares i lufttette glass. Man kan også fryse den. Da skal den først  forvelles i et par-tre minutter.   Norges sopp-og nyttevekstforbund fraråder å prøvesmake ukjent sopp. Noen av de giftige har nemlig en mild smak. Det finnes 600 godkjente soppkontrollører i Norge. Det er også disse som kontaktes av sykehus om det er tvil om forgifting.  Man er dermed i trygge hender når man blir med foreninger på tur og får kontrollert soppen på stedet.!

Avkoking
En av deltakerne hadde vært en tur på egen hånd og kom til undervisningen med kurven full av kantareller. Noen skjeggrisker hadde hun også.
-Det er noen fine skjeggrisker du har der, sier Husby. Og legger til:
-Skjeggrisken må avkokes før tilberedning.
-Hvor lenge?
-I fem minutter. Og tøm vannet ut!
-Hva skjer om man ikke gjør det?
-Da får man magebesvær.
Risken er forøvrig i slekt med kremlen, men risken har melkesaft. Matriske er også en god matsopp.
Norges sopp-og nyttevekstforbund har en god oversikt over spiselige og giftige sopper. De har utarbeidet en liten hendig brosjyre med bilder og tekst om de ulike soppene. Denne er lett å ta med!

Spiselige sopper:

Kantarell og traktkantarell finnes i moserik blandingsskog  og i stort antall. Kantarelll har god og mild smak. De står gjerne i klynger. Fargen er blekgul til gull-gul og kjøttfull. Den har ribber på undersiden
Traktkantrellen vokser i fuktig og moserik barskog, og har også ribber på undersiden. Den er tynnkjøttet og er i slekt med trompetsoppen. Den har variable farger i brunt, grått og grønt.
Fåresoppen vokser i granskog. Dette er en poresopp. Det vil si at den har små hull på undersiden.
Lyse piggsopper har som navnet tilsier pigger på undersiden. Soppen er lys og kjøttet er mykt.  Den vokser på bakken ute  i skogen.
Matblekksoppen er lett gjenkjennelig med sine frynser på hatten. Fargen er helt hvit med sorte sporer. Disse sporene  misfarger soppen slik at den renner bort - som blekk. Man skal bare spise soppen når den er hvit. Den må ikke forveksles med den giftige blekksoppen, som oftest har glatt hatt. Matblekksoppen vokser i gjødslet og fet jord. For å unngå sporspredning, må den oppvevares fuktig.
Matriske har melkesaft. Hatten og stilken  er rød/oransje og saften er gulrotfarget.
Steinsopp vokser i bar-og løvskog. Dette er en rørsopp. Fargen er brun. Røråpningen er først lys , men mørkner etterhvert. Det finnes flere typer av denne. I Norge er det ikke farlig å smake på steinsoppene . Smaker de beskt, er de ikke matsopper.
Skrubb er også en rørsopp. Stilken er hvit med små skjell som gir den et skrubbete preg.
Denne må varmebehandles i 10-15 minutter! Om man ikke gjør det, kan man bli svært syk i magen. Ellers er de fleste typer skrubb gode matsopper.


(Kilde: Norsk sopp- og nyttevekstforening sin brosjyre)

















Kommentarer