Publisert i media


Kjetil Sæve – gründer bak Troll Ski: Det morsomste jeg har gjort

Av: Inger-Kristin Wessel for Magasinet Sett Utenfra


    Kjetil Sæve – gründer bak Troll Ski: Det morsomste jeg har gjort

    Et år har gått etter at Kjetil Sæve fra Voss startet Troll Ski og med stort hell. Et nytt prosjekt er også på gang- nemlig et samarbeid med Åge Folkestad om prosjektet “Ski og vin”. Sesongen starter i desember og varer til mai måned.
    Det er en fornøyd og smilende Kjetil som stiller til intervju når vi skal snakke om året etter oppstart. Det er en vakker høstdag foran rådhuset i Altea. En velkjent mann kommer ut fra en forretning og får øye på oss. Vingründer og innehaver av Casa Vital, Åge Folkestad, kommer bort og hilser varmt. Kjetil spør om han vet om noen potensielle kunder til skiskolen. Og slik fødes nok en idè!

    Vin og ski
    Åge tenker seg om i to minutter, sier så:
    -Arrangementet “Ski og vin”! Og da med innlagt tapas i selveste tapasbyen - Granada. Det må vel være noe? Han ser spørrende på Kjetil, som synes idèen er glimrende. Dette må det bli noe av. Og da Casa Vitals kjente ansikt utad forlater oss, er det en enda gladere Kjetil som lar seg intervjue.

    Morsomt å starte skiskole
    -Å starte egen skiskole er det morsomste jeg har gjort! Han smiler fra øre til øre og forteller at ryktebørsen gikk etter første artikkel
    Magasinet Sett Utenfras utsendte husker godt det første møtet før jul i fjor. Da gikk Kjetil litt forsiktig rundt på et utested og delte ut foldere hvor han tilbød skiopplæring. Den gang fremsto han som en litt beskjeden gründer som hadde bestemt seg for å leve av det han likte aller best, nemlig alpinsport.
    -Dette er det morsomste jeg har gjort i hele mitt liv, smiler han. Et år er gått og Kjetil har bevist at han gjorde det riktige når han startet firmaet Troll Ski. Skiinstruktøren fra Voss har base i Sierra Nevada hvor han lærer store som små alpint.
    -Du hadde ingen betenkeligheter med å starte opp i Syden?
    -Jo, jeg var nervøs fordi jeg allerede hadde jobb som instruktør ved en skiskole. Risikoen lå i bakhodet mitt. Til sammen har jeg arbeidet 12 år som skiinstruktør og ved den siste skolen i syv år. Jeg kunner risikert plassen min ved denne! Min fordel var å kunne tilby undervisning på elevenes eget språk. Mine elever er alle fra Skandinavia. Så jeg laget flyers som jeg delte ut på Costa Blanca og Costa del Sol. Jeg delte ut på skoler og ved de norske sentrene. Jeg oppsøkte steder hvor nordmenn gikk og delte ut.
    Under intervjuet kommer Kjetils far, Jarl Sæve, til.
    -Jeg var aldri i tvil om at Kjetil gjorde det rette, skyter han inn. For Kjetil tar ikke på seg noe han ikke mestrer! Som barn vant han konkurranser i skiklubben han var medlem av. Ski har vært en sentral del av Kjetils oppvekst på Voss. Han har interessen, ferdighetene og er utdannet instruktør.
    Kjetil selv legger til at støtte fra familien i forbindelse med oppstart har betydd mye for ham.

    Fra tre til sytti år
    Troll Ski tilbyr opplæring på fire nivåer.
    -Jeg har lært treåringer å stå på ski. Og jeg har lært teknikker til 70-åringer! Jeg har hatt elever som aldri har stått på ski før. Når Kjetil ikke lærer nordmenn å stå på ski i Sierra Nevada, er han båtfører og guide hos Flom fjordsafari sommerstid.

    Klimaflyktning
    Kjetil kom som klimaflykting til Spania i 1998.
    -Du var klimaflyktning, men elsker vintersport?
    -Jeg likte ikke vinteren. Men jeg likte å gå på ski. Etter å ikke ha gått på ski noen år, meldte savnet seg. I 2002 dro jeg fra Galicia til Granada. Da hadde jeg på forhånd snakket med en skiskole. Den gang hadde jeg ikke jobb og ikke utstyr. Jeg hadde en gammel bil som holdt så vidt til Granada! Her sov jeg på sofaen til en venn en ukes tid mens jeg lette etter bolig. Granada er forresten den mest spennende byen jeg har vært i! Mens Andalucia er den mest autentiske. Dette er et fantastisk område å bo i. Kjetil begynte så på instruktørkurs og ble lærling før ansettelse. Til sammen har han 12 års erfaring fra to skiskoler i Sierra Nevada.
    -Den første tiden levde jeg på havregrøt og vann , minnes Kjetil, som senere flyttet seg til landsbyen tilhørende skianlegget, Prado de Llano.
    -Jeg hadde sett for meg en liten og ubetydelig by ! Jeg hadde aldri forestilt meg at det var så stort, smiler han. Tiden med havregrøt og vann er nok over for Kjetils del. Troll Ski ser ut til å ha funnet sin plass i Sierra Nevada allerede etter et år.

    El Torreòn de Paula, Altea: Restaurant med sjarm

    Restauranten er stilfull og rustikk

    RESTAURANTEN HOLDER TIL i et av de typisk smale og hvitkalkede husene som særpreger den gamle bydelen i Altea. Miljøet er rustikt og koselig og over tre etasjer. Her er det steinbelagte vegger og sydlanske buer inn til spiseavdelinger. På veggene henger våpenskjold. Bordene er elegant dekket på. En stolt innehaver viser frem lokalene som er fordelt på tre etasjer. Turen går først til kjøkkenet for å ta det flotte ildstedet hvor mat tilberedes i øyesyn. Så går turen videre oppover smale trapper. Dette er ulempen med de gamle byhusene her. Man skal være god til bens! Men trappene kan være vel verdt å forsere. Det oppdager man når man kommer til topps. For da ankommer man regelrett et lite paradis. Den eksotisk beplantede takterassen har dessuten en flott utsikt til by og hav.
    Et av restaurantens satsningsområder er  lukkede selskaper. Ellers har man en dagens meny bestående av tre retter. Prisene er ikke avskrekkende og maten er delikat tilberedt. Servicen er også upåklagelig. C/San Josè ligger sentralt i forhold til kirkplassen, men den ligger allikevel litt bortgjemt om en ikke er lokalkjent. På tross av dette er restauranten velkjent og godt besøkt. Restauranten skårer høyt på Trip Advisor og er absoluitt vel verdt et besøk.Restaurante El Torreòn de Paula ligger i Calle San Josè nær kirkeplassen i Altea. Restauranten åpnet i 2006, men i 2013 tok Luis Angel Parro Patin over som innehaver.

    Hotell Ábaco i Altea: Familiehotell med særpreg

    Hotell Ábaco i Altea: Familiehotell med særpreg
    I den gamle bydelen i Altea har to entusiastiske ildsjeler satt sitt eget preg på et svært sjarmerende hotell. Og er her er det sjel i veggene! For det som i sin tid var ruinene etter et fordums bakeri på 1800-tallet, er møysommelig pusset opp, renovert og konservert. Hotellet består av seks rom. Ingen av dem er like, men har temaer fra ulike kontinenter. Å bevege seg fra rom til rom er som en liten reise i seg selv. Og reist er nettopp hva eierne har gjort. For deretter å bringe ulike kulturer inn i et gammelt hus i Altea.
    Adelina og Thomas Caparo tok over driften etter Thomas foreldre for tre år siden. Det var Thomas far som kom så potensialet i ruinen. Men nennsomme hender ble den renovert og forvandlet til et hyggelig B&B.
    Adelina og Thomas traff hverandre da de begge studerte hotellfag ved det prestisjetunge universitetet “Les Roches” i Sveits.
    -Etter fullførte studier dro vi ut i verden! Vi har arbeidet for Ritz i Los Angeles såvel som i Dubai og Seychellene foruten i Europa. Slik har vi skaffet oss internasjonal og bred erfaring, forteller Adelina. Da de tok over, bestemte de seg for at de ulike kontintenter de har bodd i skulle få sin plass i et lite hotell i Altea. Og det har de klart!
    Hotellet har to dobbeltrom med king-size dobbeltsenger og fire rom med standard dobbeltsenger. Alle rom har nydelige bad, wi-fi og sikker oppbevaringsboks til PC foruten minibar, TV og DVD. Paret har fått alt til å stemme når det gjelder innredning og stil- også med tanke på epoken noen av rommene har.
    De seks rom
    Velger du rommet Kashbah, kommer du rett i den arabiske verdenen. De varme , dype fargene, de arabiske møblene og dekorasjonene hensetter deg til det spennende Østen. Det særpregede badet er et syn for seg selv med sine utskårede buer, orientalske fliser og farger. Herfra har man også utsikt til kirken i den historiske bydelen. Rommet har en liten terasse.
    Copa Amerika gjenspeiler middelhavsbyen Altea sin tradisjon og historie. Rommet er en hyllest til fotballseieren mot Amerika i 2007.
    Vil du heller til Provence med sin landlige atmosfære? Og lene deg tilbake blant blomstermønstrede puter?  Badet har delikate fliser og rustikke beholdere til badeutstyr. Fra den landlige atmosfæren i Provence går ferden til Moulin Rouge og rett inn i 20-tallets bohemske liv i Paris. På veggen henger selvsagt et motiv av pariserkvarteret!
    Det greske rommet Cesar er derimot et klassisk og stilrent rom, holdt i lyse og delikate farger. Utsmykkingen er inspirert av greske templer under Cesars epoke. Og hva er da mer naturlig enn å la keiseren se på deg fra en hyllen sin?
    Så skal vi ut på kontinentet igjen- denne gangen til Vieja Habana. Kronen på verket her er en innbydende himmelseng i kolonistil. Her er det bare lukten av tobakksluft og kaffebønner som mangler. Hotellet er forøvrig røkfritt.
    Velg mellom de seks rommene- så fremt de er ledige, da. For hotellet skårer høyt på Tripadvisor hvor nettopp den hjemmekoselige atmosfæren går igjen i kommentarene.
    Prisene inkluderer frokostbuffèt. Mot en liten sum kan man også få frokost på rommet.
    - Om noen skulle ha ønsker om annen mat enn den vi serverer, vil vi prøve å innfri dette så langt det er mulig, sier Adelina.
    Beliggenheten er sentral med kort vei både til sentrum og til den historiske kirkeplassen. I området finner man morsomme butikker og utesteder man kan besøke. Prisen er fra 105-150 kroner natta.



    Fotograf Traudel Baumann - Startet tysk avis under Franco-regimet


     AV: Inger-Kristin Wessel for Magasinet Sett Utenfra

      Fotograf Traudel Baumann - Startet tysk avis under Franco-regimet
      Den tyske fotografen Traudel Baumann er i ferd med å henge opp en fotoustilling ved Casa Vital da Magasinet Sett Utenfra treffer på henne. Bildene er for det meste i sort hvitt, noen av dem tatt så langt tilbake i tid at de utgjør et stykke spansk historie. Noen er også tatt i pressesammenheng. For Traudel har også skrevet avishistorie! Hun var nemlig med på å starte den store, tyske avisen Costa Blanca Nachrichten med sine avdelinger både på Costa Blanca, Costa Calida og Costa del Sol!
      -Jeg og min daværende mann kom til Javea på et tre måneders besøk. Jeg fotograferte og gikk ellers inn for å lære spansk. Da kom vi i kontakt med en mann uten aviserfaring, men med en visjon om å starte en tysk avis. Jeg hadde da bakgrunn som pressefotograf og som PR-fotograf. Vi tok utfordringen og vi ble værende. For meg har det handlet om å være på rett tid til rett sted. For avisen vokste seg stor etterhvert. Men før de fikk råd til å ansette flere, utgjorde de tre gründerne pluss tre freelancere hele staben.
      -Det var en pionèrtid, minnes Traudel.
      Måtte oversette alt innhold
      Teamet på tre fant selv utsalgssteder og skaffet annonser. I tillegg utførte Traudel, ektemannen og freelancerne redaksjonelle oppgaver. For de kunne slett ikke skrive hva de ville på den tiden!
      -Myndighetene forlangte tvert i mot full kontroll over det skrevne ord. Det innebar at alt stoff måtte oversettes til spansk. Firmaet fikk heller ikke stå i vårt navn, men det var jo bare en formalitet.
      Traudel har med seg en bunke gamle utgaver av avisen som en stund het Hier og viser frem en førsteside etter at demokratiet ble innført. Bildet viser en toppløs dame som sitter på en hest. Avisen var fri til å publisere det de ville og de ble modige.
      Trosset foreldrene
      Traudel kommer opprinnelig fra Leverkusen i Tyskland, men bor nå i byen Konstanz når hun ikke bor i Altea.
      -Jg fikk mitt første kamera som 13-åring. Jeg tok kveldskurs i foto og var senere fast bestemt på å utdanne meg som fotograf.
      -Mine foreldre syntes ikke det var noen god idè, smiler hun.
      De syntes jeg skulle få meg en sikker jobb. Men jeg foretrakk det levende liv fremfor et kontor.
      Så Traudel fulgte hjertet og drømmen istedet for å lytte til foreldrene. I 1966 begynte hun i fotolære i Leverkusen. Det skulle vise seg å være et bra valg. For hun har senere gjort seg bemerket både som pressefotograf , PR-fotograf og som kunstfotograf. Hun har vunnet priser såvel i Tyskland som i Usa.
      Og hun har reist verden over!
      Hele verden som arbeidsplass
      Traudel har tatt bilder av ville dyr i Afrika. Hun har tatt bilder av pyramider i Egypt. Hun har fotografert lokalbefolkningen i Peru og fiskere i Vietnam. Arkitektur og natur er også blant motivene. For Traudel har hatt hele verden som arbeidsplass. Drømmen om å oppsøke det levende liv har alltid stått sentralt. Hun har også tatt bilder til ulike brosjyrer. Blant disse er dyreparken Aitana.
      Sterke portretter
      På veggene i Casa Vital er fotografier hengt opp. Noen av dem er sterke karakterportretter. Et viser en eldre dame som tenker seg om. I bakgrunnen ser man en hest.
      -Hun tenkte over prisen jeg ville gi for hesten hennes. Derav det tenksomme utrykket, påpeker Traudel.
      Et annet viser en gjeter og sauene hans. Gjeteren er ikledd et tradisjonelt antrekk i jobbens anledning.
      -Mange av disse fotografiene er tatt i en tid der folk var mer åpne for å bli tatt bilde av enn i dag. Noen av dem er tatt for rundt 40 år siden! Jeg fotograferer mens jeg prater. Slik får jeg fanget øyeblikkene.
      Blant disse gamle fotografiene henger et fargesprakende foto av flamencodansere. Nyere er også eksprimentelle , digitale foto hvor sjøen, steinene og gamle hus i Altea er brukt som motiv.
      Traudel pleier å selge godt. Hun håper også at det skjer denne gangen. Om få dager skal hun til Tyskland og håper det blir færrest mulig bilder å bringe tilbake til atelieret.
      -Normalt består en utstilling av 50 bilder. Her i Casa Vital har jeg 20 fotografier utstilt. Hun er naturlig nok spent på respons og på oppmøte da Sett Utenfra forlater henne. Noen dager senere finner imidlertid utstillingen sted, og inne er det så overfylt at journalisten selv må ut for å trekke luft. Traudel Baumann ser ikke ut til å ha sviktet denne gangen heller.




      Olga Kodajova: Ville gifte meg i Spania og ble non grata i hjemlandet


       AV: Inger-Kristin Wessel for Magasinet Sett Utenfra




        Olga Kodajova var en anerkjent skuespiller ved The black light Theatre i Praha da hun fant kjærligheten i Spania og ville gifte seg. Året var 1980 og i kommunistiske Tjekkoslovakia ble Olga fratatt nasjonalitet og innreiserett til eget land.

        -Jeg var persona non grata og ble nektet innreise i ti år, slår Olga fast. Men så løste jo saken seg selv! I 1989 brøt diktaturet sammen og demokratiet innført. I dag har jeg dobbelt nasjonalitet, sier hun og legge smilende til at hun neste dag skal til Praha på besøk.
        Intervjuet finner sted i Albir, hvor Olga også bor. Med seg har hun en bunke bilder fra sin karriere ved det Black Theatre. Man ser fort at hun ikke var noen persona non grata på denne tiden. Et av fotografiene viser henne ung og smilende sammen med en staselig mann- daværende prins Filipe av Spania!
        -Egentlig hadde jeg ikke lov til å komme tett på den spanske prinsen. Men jeg hadde venner i departementet og fikk dermed lov til å la meg avbilde ved siden av ham. På et annet er hun sammen med sin venn Vaclav Havel.
        -Jeg har kjent Vaclac fra barndommen av og lenge før han ble president, fastslår hun enkelt. Blant vennene er også den spanske filmskaperen Carlos Saura som står bak kjente filmer som Boda de sangre og Carmen.
        På tross av at hun har beveget seg i de øverste kretser i hjemlandet, finnes ikke Olga blasert. Hun snakker fort og smiler mye. Vesenet er åpent og imøtekommende. Det røde, lange håret beveger seg i takt med gestikuleringen når hun snakker om oppvekst i landet hun en gang ble nektet adgang til.
        Olga ble født i Tatra-fjellene i Slovakia i 1950.
        Etter frigjøringen i mai 1945 slo president Beneš slo fast at regjeringen skulle rense Tsjekkoslovakia for tyskere. Høsten 1946 var det kun ti prosent av den tyske minoriteten igjen i landet. 3,5 millioner etniske tsjekkere med tyske røtter ble tvangsflyktet. Mange ble også drept.
        -Jeg husker de gikk i gatene med sine små kofferter som inneholdt familiens eiedeler. Husene deres ble gitt bort til slovakiske familier, minnes Olga og legger til at disse familiene hadde bodd i landet i mange generasjoner. Fremdeles pågår det en etisk debatt om dette i hjemlandet hennes.
        Oppvekst i Karsbad
        Som så mange andre måtte Olgas far arbeide i urangruvene.
        -Det var hardt arbeid under dårlige leveforhold. Husene var i dårlig forfatning. Det fantes ikke innlagt vann og boligene var fuktige. Men regjeringen startet fort byggingen av nye boliger i Ostrov, Kalovy Vary og Karlsbad. I sistnevnte vokste jeg opp. Byen er forøvrig kjent fordi tyskerne overtok den i 1940 og brukte den til fengsel og konsentrasjonsleir. I denne vakre byen hadde jeg en lykkelig oppvekst sammen med mine fire søsken, sier Olga.
        -På den tiden jobbet foreldrene mens barna passet på hverandre. Vi dro fra skolen og hjem. Og vi så etter hverandre. Jeg hadde en lykkelig oppvekst. Skolen tilbød gratis aktiviteter. Selv likte jeg gymnastikk veldig godt. Og kunstløp på skøyter! Det elsket jeg. Russisk var obligatorisk fag på skolen. Litteratur og språk sto også mitt hjerte nært. Mine foreldre kunne ikke annet enn slovakisk. Selv lærte jeg meg etterhvert også tysk.
        Dessverre døde Olgas far av kreft da hun bare var 14 år, noe som skyldes arbeidet i urangruvene.
        -Min mor satt da tilbake med fem barn å forsørge. Så jeg måtte ta meg arbeid ved byens fabrikk. Men i Ostrov fantes et kulturhus hvor direktøren og hans kone var teaterkunstnere. Der startet min interesse for teater. Egentlig var planene å studere ved landbrukshøgskolen. Men kjærligheten til teater vant og jeg studerte i stedet ved konservatoriet i Praha. Det var også der jeg arbeidet ved “’The black Theatre” før jeg ville til Spania. Og nå har jeg bodd her halve livet, smiler hun.
        Godt mottatt av nordmenn
        -Jeg har bodd i Albir siden 1982. Men den gang fantes det ingen fra Tsjekkia her. Men jeg var heldig! Nordmenn i området gav meg muligheter. Jeg har stått i butikk og opptrådt på moteshow for den norske skinnbutikken. Nordmenn ble mine første venner her!
        Olga legger også til at mange av vennene nå har dratt til Norge. Men hun har holdt kontakten.
        -Jeg har vært på ferie flere ganger i Norge på besøk. Blant annet i Fredrikstad, Ørje og Oslo. Samarbeider med russere
        Olga skulle senere få nytte av sine russiske språkferdigheter.
        -På -90-tallet begynte jeg å arbeide sammen med bofaste russere som arbeidet i eiendomsbransjen.
        Det var ikke mange som snakket russsisk her, så det ble et marked for meg. Jeg tolket også.
        Etter 32 år i Spania liker jeg meg godt her. Men jeg savner det kulturelle livet i hjembyen Praha, det må innrømmes. Nå gleder jeg meg veldig til å komme tilbake, avslutter hun før hun skal hjem. Det er tid for å pakke.




        Designer Luisa Atanor i Altea : - Fokus på gjenbruk 

        AV: Inger-Kristin Wessel for Magasinet Sett Utenfra






          Luisa Atanor har kombinert verksted og bolig i gamlebyen i Altea. Herfra produserer hun nye klær av gamle såvel som av nye materialer. Fra boligen arrangerer hun også sykurs.

          Lusia tar i mot hjemme i den sjarmerende boligen i Calle Pau i gamlebyen. Hun byr på hjemmelaget eplekake og te ved langbordet i kjøkkenkroken. Bortsett fra kjøkkenet er hele første etasje viet kolleksjoner, arbeidsplasser og utstyr. Ved et bord står to solide symaskiner. Dette er ingen konvesjonell bolig med sofaer og tv. Men verkstedboligen er uansett svært koselig. På en vegg henger et elgehode med gevir- laget i stoff. Byster er dekorert med etikketer og knapper og blott til pynt. Her henger også grafikk . Alt har Luisa laget selv.
          Ved arbeidsbordet ligger deler til det som skal bli en genser av kvalitetsstoff. En gang har dette vært et plagg som noen har eid. Hyllene bak er fylt opp av plagg som Luisa har fått eller skaffet seg på markeder. Disse skal bli til nye.
          Setter sammen ulike plagg
          Hun viser frem kolleksjonen som er laget av genbruksmaterialer. Mange av klærne er satt sammen av ulike gamle plagg og fremstår elegante og moderne.
          Ved det andre stativet henger nye klær som Luisa har produsert av innkjøpt stoff. Hun viser frem et av sine multiplagg. Hun tar det på demonstrerer hvordan dette kan brukes som overdel, jakke eller skjørt. Eller bare et skjerf!
          -Når jeg skal handle inn stoff, tar jeg turen til tekstilbyen Alcoy, sier Luisa.
          -Ellers drar jeg på de ulike markeder for å kjøpe brukte klær som jeg syr om. Jeg tenker også på miljøeet. Gjenbruk er viktig og mer og mer i tiden, sier hun.
          Kunstutdannelse
          Luisa kommer fra Salamanca, men har bodd i Altea i mange år. Hun har sin utdannelse fra kunstuniversitetet Altea, men ikke innen søm.
          Tvert i mot studerte Luisa fine art og audiovisuell kunst.
          -Men jeg fikk sømmen inn med teskje hjemmefra. Jeg kommer fra en familie som driver innen konfekesjon i Salamanca. Nå har jeg vært designer i 23 år og kommer til å fortsette med dette.
          Luisa drar også rundt i Valenciaregionen for å promotere sine arbeider og hun deltar på utstillinger.
          Kurs
          -Man må kontakte meg og avtale for kurs. Det gjør ingenting om man er nybegynner her. Men man må ta med egen maskin og stoff. Her har jeg hatt deltakere fra 20 år og oppover. Og gutter også, smiler Luisa. Man behøver ikke la seg avskrekke av prisene, for Luisa tar bare 15 euro for tre timer. Kursene går over seks leksjoner. Luisa tar også på seg reparajoner.
          Når man spør Luisa hva hun gjør på fritiden, er svaret kunstnerikse aktiviteter. Det er ikke uten grunn at hun bor i kunstnerdelen i Altea, sier hun.
          -Her finner jeg inspirasjon i miljøet, for det er et veldig kreativt miljø i dette området. Når jeg ikke syr, maler jeg eller lager audiovisuell kunst på PC. Men jeg syr hver dag. Og det skal jeg aldri slutte med, avslutter Luisa.
          Det er lett å forstå at hun trives hjemme. Faktisk er det nesten litt trist å forlate den bohemske boligen til Luisa, forlate den trange gaten med de hvite husene og med fri utsikt til havet nedenfor. Og over troner de blå og hvite kirkekuplene. Man forstår så godt at det er her hun vil bo og arbeide.


          Christina Olsson Granberg: Kvinnen bak Alfaz Konsult 

          AV: Inger-Kristin Wessel for Magasinet Sett Utenfra







            Christina Olsson Granberg driver Alfaz Konsul

            Svenske Christina Granberg dro i 1970 til Spania for å ta sommerjobb som guide. Meningen var å dra tilbake til Sverige og utdanne seg som programmerer. Men i Spania møtte hun kjærligheten. Og siden har hun vært her. I dag driver Christina Alfaz Konsult og hjelper kunder med nødvendig papirarbeid i Spania.

            Hun tar i mot på kontoret sentralt beliggende i Alfaz sentrum.
            -Vi får sette oss i forværelset. Det er alt for mye rot på kontoret mitt. Med rot mener hun papirer. Det er snart tid for selvangivelse.
            -Jeg vil si at 95 prosent av arbeidet er ligningssaker, sier hun på norsk til tross for at hun er svensk. For Christina har bodd og beveget seg så lenge i det norske miljøet at hun også har latt seg påvirke av språket.
            -Jeg har lett for å slå om, og har nok et godt språkøre, forklarer hun og legger til:
            -I min barndom tok vi ofte turen over grensen til Norge. Da handlet vi mel og sukker, for det var mye billigere i Norge! Og så fikk vi barn norske lusekofter i presang.
            -Da jeg kom til Spania, kunne jeg kun få ord på spansk. Men guideskolen kurset oss.
            Det var ikke så mange fra mitt land den gangen.
            -Vet du, sier hun og smiler:
            -En gang så jeg en svenskregistrert bil. Jeg gikk ut i veibanene og stoppen den! Jeg var så glad for å se noen var landet mitt.
            Svenske kjøttbolleren favoritt
            På tross av at familien alltid har bodd i Spania og at de andre familiemedlemmene ikke snakker skandinavisk, liker alle i familien svensk mat.
            -Barna kan ikke få et bedre måltid enn svenske kjøttkaker med tyttebærsyltetøy. Og jeg må alltid kjøpe med polarbrød til dem fra Sverige. Selv kan ikke Christina unnvære svensk grovmel. Jeg er så glad for at det finnes supermarkeder der dette er å få tak i.
            Jeg har forresten selv arbeidet i et importfirma. Firmaet Godbit som Håkon Uppheim drev var det første importfirmaet her med norsk mat! Det medførte mange turer til Alicante. I de tider var alt mer komplisert! Maten skulle undersøkes for tilsetningsstoffer, det skulle tas prøver til analyse. Så skulle dette fremlegges helsemyndighetene.
            Når vi først er inne på temaet system i Spania, minnes Christina godt prosessen rundt sin egen oppholdstillatelse i 1970.
            Tungt byråkrati
            -Først måtte man søke om permanencia for tre måneder. Skulle man være lenger måtte man fornye denne for ytterligere tre måneder. Etter dette måtte man søke residencia. I de tidene foretrakk myndighetene at jobbene gikk til landets egne innbyggere. Alt var vanskeligere for utlendinger. I dag er heldigvis mye forandret. Christina hjelper i dag andre med å få papirene i orden. Før hun startet for seg selv, arbeidet hun i et annet gestoria i Alfaz. Senere tok hun med seg bransjeerfaringen og startet Alfaz Konsult. Her er også datteren ansatt. Av og til drar jeg på informasjonstur til Benitatchell og den svenske kolonien der, Cumbre del Sol. Eller til de svenske klubbene.
            -Da informerer jeg om nye skatteregler, arveloven og andre spanske bestemmelser. Nå skal jo alle residente har spansk førerkort. Det gjør man enkelt her i Alfaz- det er som å kjøre i et dataspill. Så lett at selv et barn klarer det, smiler hun.
            Christina hjelper til med det meste hva opphold i Spania angår. Kundene hennes er i hovedsak skandinaviske, men også andre bofaste utlendinger nyter godt av hennes erfaring.
            Labert på eiendomsmarkedet
            Alfaz konsult selger også leiligheter.
            -Men jeg er glad for at det ikke kun er det vi driver med her. For det er vanskelige tider nå.
            Apropos krisen har dette også sammenheng med at byggebransjen har vært arbeidsplassen for svært mange. I tillegg var bankene slepphente med å gi lån. Gikk du til banken for å låne penger til en liten bil, kunne du bli overtalt til å låne et større beløp til dyrere bil. I dag selger folk med tap. Jeg tror aldri vi kommer dit vi var i de gode tidene. Men den gang var jo også prisnivået urealistisk høyt, reflekterer Christina.
            Vi har pratet om løst og fast, også om at Christinas barn ikke snakker hennes morsmål.
            -Jeg har ingen unnskyldning for dette, kun forklaring. Den er så enkel at vi bare snakket spansk hjemme, for jeg er jo tross alt gift spansk. Alle snakker imidlertid godt engelsk. Jeg fleiper av og til med mannen min når jeg samtaler med andre på skandinavisk. For da viser det seg at han forstår alt, ler hun.
            Det er sent, men arbeidsdagen til Christina er ikke over. På kontoret venter papirene.


            Publisert i ukebladet ukebladet Familien:







            For Spaniajournalen





            VILLAJOYOSA

            Villajoyosa- sjokoladebyen

            Av: Inger-Kristin Wessel 

            Den sjarmerende fiskerlandsbyen Villajoyosa er også kalt sjokoladebyen. En gang var det 39 sjokoladefabrikker i den lille  byen!  I dag finnes det kun  tre fabrikker igjen.  Blant disse er Spanias største sjokoladefabrikk Valor. I Villajoyosa bør du absolutt avlegge  Valor sjokolademuseum et besøk.



            Valor museum og fabrikk holder til i sentral gangavstand fra jernbanestasjonen. Allerede i det du ankommer, blir du møtt av liflig sjokoladeduft fra den moderne fabrikken. Bak der igjen ligger museet som tar oss med tilbake 125 år i tid og med datidens teknikker og redskaper. Valor fikk ikke elektrisitet før i 1935, og før den tid foregikk alt på gammeldags vis.







             Utenfor museet  står en flott bil- fabrikkens første Chevrolet lastebil fra tretti-tallet!
            Inne i selve fabrikken er det ikke lov å ta bilder. Det er synd, for plassert i glassmontere rundt omkring står de flotteste figurer som ser ut som de er skåret i tre. Men alt er i ren sjokolade!

            Señor Valor
            I starten produserte eieren, som i byen gikk under navnet Señor Valor, sjokolade kun til husholdningsbruk. Etterhvert utvidet han virksomheten, og frem til borgertiden var det gode tider. Sjokoladefabrikkene i byen ble en viktig arbeidsplass for lokalbefolkningen. Tidene var gode. Men så kom borgerkrigen.

            Fra oppgangstider til nedgangstider
            Etter borgerkrigen og langt inn i femti-årene opplevde fabrikken dårlige tider. Først på 60-tallet snudde situasjonen seg igjen. I dag blir Valor sjokolade eksportert til hele femti land! Fabrikken sysselsetter  fast 250 personer. I månedene før jul har imidlertid 400 personer sin arbeidsplass her!

            Guddommelig plante
            Sjokolade er er fremstilt av bønner fra kakaotreet Theobroma cacao, som ble dyrket allerede på  600-tallet.  Navnet betyr oversatt gudommelig mat.  Aztekerne i Mexico trodde nemlig at trærne hadde en guddommelig  opprinnelse. Bønnene ble ansettt som så verdifulle at de ble benyttet til betalingsmiddel. Ulike provinser betalte skatt med kakaobønner!

            På 1600-tallet  ble plantene overført til øya Fernando Póo i Ekvatorial-Guinea.  Dette var et resultat av politisk utvikling og kolonisering.  Afrika overtok dermed kakaodyrking. De største produsentene av kakaobønner er i dag Ghana, Nigeria, Elfensbenskysten og Kamerun.

            Aztekerne brukte sjokoladen som drikke. De blandet bønnene med mais. Dette ble knust mellom steiner, kokt med vann og  deretter tilsatt krydder.

            Spania først ut i Europa
            Det var Columbus og Cortès  som første gang brakte sjokoladen til Europa  i 1502.  I Spania syntes man at aztekernes drikke var bitter. Krydderet, som man antar var rød pepper,  ble erstattet med  sukker i tillegg til vanilje og kanel. Dette ble etterhvert en meget pupulær drikk. Snart begynte det å dukke opp sjokoladehus rundt omkring i Europa.  Men helt frem til 1828  ble sjokolade bare brukt som drikke. Da først  begynte man å fremstille pulver av bønnene- det samme pulveret som brukes i kaker. Den første sjokoladekaken ble laget i 1847! Spania fikk tidlig et monopol på sjokolade og ble dermed et foregangsland i Europa.

            Forbeholdt overklassen
            Da Carlos I i 1528 ble indtrodusert for drikken, ble han fortalt at den var så næringsrik at han kunne holde det gående dagen igjennom bare ved å drikke en kopp sjokolade. Senere kom italierne og franskmenn på banen og startet sjokoladefabrikker.

            I Frankrike ble sjokoladen pupulær under Ludvig 14. Men lenge var den bare forbeholdt overklassen. Den ble ansett som en luksusdrikk.

            Fremstilling av sjokolade
            I fabrikken  “røstes”  bønnene for å fjerne vann.  Deretter knuses de og skallet fjernes. Kjernen består av kimblad og inneholder etter røsting 55 til 58 prosent kakaofett. Dette fettet frigjøres under maling. Da oppstår det varme, og man får en flytende kakaomasse.
            Ved å tilsette sukker, kakaofett og andre smaksstoffer lager man sjokolade av massen. Stålvalser sørger så for en glatt og jevn konsistens. Deretter eltes massen ved hjelp av luft og varme. Så helles den i ulike former.

            Automatisert drift
            En omvisning i fabrikken viser at her man kommet langt med hensyn til automatisering. Denne dagen er det lite folk i fabrikkene, for alt foregår maskinelt. Plater av papp blir til esker ved hjelp av maskiner, sjokoladebitene havner på plass via motoriserte hjelpemidler.

            Valor er den dag i dag en familiebedrift. Grunnleggerens oldebarn er i dag direktør ved fabrikken.
            Dette er Spanias største sjokoladefabrikk, og det har også ført til at kongefamilien har avlagt Valor et besøk.
            Etter omvisningen fikk de fremmøtte prøvesmake sjokolade og det ble anledning til kjøp av ulike typer og tilsetninger. Tilstede var både barn og voksne. Gjennomsnittstallet på besøkende er 20 stykker hver gang. Museet er åpent alle dager unntatt søndager. 

            Åpningstidene er fra 10 til 13 og fra 16-19. Det er gratis inngang. Omvisningen er guidet.



             BENISSA

            Med toget til Benissa

            AV: Inger-Kristin Wessel for Magasinet Sett Utenfra


              Med toget til Benissa

              Det lokale TRAM-toget som går mellom fra Alicante og Denia stopper på så og si alle stasjoner på sin vei. Ta deg bryet med å hoppe av underveis for å avlegge en av de små landsbyene et besøk!

              Selv gikk journalisten av i Benissa, som er en av de eldste byene på Costa Blanca. Kommer man fra Alicante, som ligger circa sju mil unna, bytter man bare tog i Benidorm.
              Sentrum ligger en god spasertur fra togstasjonen. Det er imidlertid bare å følge veien rett frem. Det er ingen bratte bakker å forsere, så med normal god kondisjon og gode sko er det ikke noe problem å gå. Vel fremme kommer man til en langstrakt hovedgate som ikke skiller seg ut på noe vis. Men ved Jaume l Square skjer åpenbaringen i form av en den svært vakre ny-gotiske katedralen – Catedral de la Marina. Hele middelalder-sentrum er i stor grad bevart. Det ærverdige kultursentret og biblioteket “The Palace of Torres-Orduña” er åpent for alle. I Calle Desamparados finner man de bevarte, flotte middelalderhusene med sine flotte balkonger. Her bodde overklassen med sine familier. Likeså minnesmerket Ribereño som viser en knelende borger foran en sten. Dette var skikken til alle dem som måtte reise til rismarker og plantasjer for å livnære seg for lite lønn og hardt arbeid. Gamlebyen med sine trange gater ligger sentrumsnært. På toppen ligger kirken. Her ligger de typisk spanske husene med smijernsbalkongter tett i tett og med inngang fra gatesiden.
              Monumentalt
              La Lonja de Contratación fra det 1600-tallet var i tidligere tider et senter for handel. Dette er Benissas eldste monument. I dag benyttes det til ambulerende utstillinger. Verdt å se er også det flotte biblioteket. Ved Plaza del Portal ligger rådhuset, grunnlagt i 1790. Plaza de la Iglesia Vieja brukes i dag til ulike aktiviteter. Benissa har også et universitet som er en underavdeling av universitetet i Alicante. Dette tilbyr ulike studier.
              Elderado for naturelskere
              Langs den fire kilometer kystlinjen kan man spasere året rundt i vakre omgivelser. Vil man bli med på arrangerte turer, kan man melde seg ved turistinformasjonen i Benissa. Da blir får man historisk og kulturell informasjon i tillegg til innføring i den botaniske rikdommen som finnes i området. Benissa innbyr til sjøsport såvel som turer i flott natur. Den fire kilometer lange kystlinjen, som fortsetter til byene Moraira og Calpe, består både av klipper, bukter og sandstrender. Her er det ypperlige forhold for alle typer vannsport! Fustera-stranden er den mest kjente. Ved Marinaen Les Basete mot Calpe kan man få seileropplæring. Her finnes også et dykkersenter. Eller man kan innta mat og drikke ved baren eller restauranten. Ellers består landskapet i Benissa av terasserte vinmarker og fjell. I Pinos-distriktet finnes tre hulemalerier som viser Benissas forhistorie.
              Benissa stammer fra Beni-Hisa som betyr Kristus sønner. Etter den kristne gjenerobringen i 1248 besto befolkningen av arabere i tillegg til folk fra Pyreneene, Catalonia og Aragon. Den siste muslimske borgeren ble utvist i 1609. Under den arabiske invasjonen ble Benissa flere ganger angrepet av afrikanske pirater.

              Sjekk rutene
              Turen for journalistens vedkommende er over. Hun har tidligere på dagen oppdaget at det går en buss tilbake fra sentrum. Men det viser seg at busstabellen som er stort oppslått ikke stemmer. Etter å ha stått utenfor lenge etter at Alsabussen skulle ha gått, opplyser innehaveren av den lokale baren vis-a-vis at han aldri har sett noen buss stoppe på denne tiden. Men lokaltoget Renfe kommer og går forøvrig helt presist. I tillegg er det en morsom måte å reise på.



              BENIDORM

              «Little Manhattan»

              AV: Inger-Kristin Wessel for Magasinet Sett Utenfra


                Ta toget: Benidorm: «Little Manhattan»

                Turistbyen Benidorm er nok foruten sin lange sandstrand mest kjent for sine høyblokker. Det er ikke uten grunn at byen også kalles “Little Manhattan”. På 50-tallet var Benidorm en liten fiskelandsby. Men med turismen skulle dette endre seg radikalt. Hvert år besøker fem millioner mennesker byen og fra alle verdenshjørner. Benidorm er i dag Costa Blancas største turistby.

                Også det yrende utelivet og nattklubbene gir assosiasjoner til New York. Den lange sandstranden og klimaet trekker turister i hopetall hit.
                “Fiskerne fra Benidorm”
                I følge sagnet har fiskerne fra Benidorm lagt grunnlaget for en spesiell tradisjon: Fiskenettene de brukte var heklet på en måte som gjorde dem ypperlige til å fange tunfisk. Denne heklemetoden hadde fiskerkonene lært av araberne. Metoden ble så kjent at den ble en tradisjon blant spanske fiskere!
                Kontrastenes by
                Av mange kalles Benidorm en turistmaskin som ikke har annet å by på enn en lang sandstrand og uteliv. Smakløsheten er også påpekt. Man kan ikke stikke under en stol at man faktisk ser mennesker vandre i gatene i bikini og tåsandaler. Dette på tross av at man etter spansk skikk skal kle på seg når man går inn i barer og spisesteder. Slik sett kan det se ut som endel innehavere har strukket seg lengre enn langt for å imøtekomme turister. For det er nettopp turismen som gir penger i kassen i Benidorm. Men dette er også kontrastenes by! Beveger man seg litt bort fra nybyen, kan man oppleve det autentiske spanske med all sin sjarm!
                Sjarm i gamlebyen
                Den gamle og den nye bydelen deles i to ved San Jaime-kirken. Her skilles også de to strendene Playa Levante og Poniente. Mens Levante i nybyen sommerstid er overfylt av turister, er det langt mer rolig ved Poniente. Og langt mer sjarmerende. Hit trekker spanske familier i siestatiden. De har med egen parasoll som de skrur ned i stranden, campingbord og stoler. Og masse mat. Ofte ligger de påkledd under parasollen og tar seg en dubb. Her ligger også dueparken- en park for rekreasjon blant palmer og massehvis av hvite duer. Gå gjerne opp i de trange gatene i området. Når man går fra nybyen og mot gamlebyen er det på mange måter to verdener selv om vi snakker om få minutters gangavstand til San Lorenzo, Santa Fez og San Vicente Street kalles med fellesbetegnelsen det «gamle Benidorm.» Det er her vi finner severdige gamle bygninger og statuer. Det er her også det gamle kulturhuset Plaza de Castillo ligger.
                Her finner du også forretninger som har annet å by på en de typiske strandeffektene og souvernirer man finner på rekke og rad i den nye bydelen. Gå inn i de spanske barene og kjøp spansk tapas. Gjerne sjømat! Her er det også mer normale priser enn nede ved stranda i den nye bydelen. I tillegg er det mer autentisk og adskillig mer koselig.
                Britisk dominans
                Den største gruppen av turister består av briter. Mange engelskmenn har også emigrert til byen. De har også sitt eget kvarter i Benidorm i bydelen Rincon de Loix. Her ligger engelske barer, restauranter, puber og butikker på rekke og rad.
                Turistattraksjoner
                Terra Mitica er en temapark som hele familien kan ha glede av. Aqualandia ligger i den nye bydelen. Det samme gjør Mundomar med sine delfinshow. Benidorm Palace byr på spektakulære show året igjennom. Ellers finnes det små tivoli for barna som også drives året rundt. Stranden i Benidorm er langgrunn. Den har finkornet sand og er ideell for barn. Og glem ikke å beundre strandkunstnernes verker- de er litt av et (senere kalt «Placa del Castell.)» Idag finner man det gamle kulturhuset i «Poniente,» den eldre bydelen. Det moderne Benidorm «Levante,» består av mye industri, høye skyskrapere, hotell, kontorer og de store, gylne, sandstrendene. Alt dette som et resultat av at økonomien, noe som igjen var et resultat av at turistene begynte å komme til byen.
                Geografi og klima
                «San Jaime»-kirken ligger i hjertet av Benidorm, og skiller Benidorm i to deler på kartet. Playa Levante med sin 2 km lang sandstrand, det moderne byliv og turistene dekker det nordlige Benidorm. Den sørlige delen, playa Poniente, har en tre km lang og gylden sandstrand. Poniente, sammen med San Lorenzo, Santa Fez og San Vicente Street kalles med fellesbetegnelsen det «gamle Benidorm.» Der finner man de gamle bygningene, statuene og attraksjonene. Spanjolene holder seg mest til denne bydelen. Et enormt sjøsatt berg skiller disse bydelene fra hverandre. Siden Benidorm er omringet av store fjell, holder klimaet seg ganske bra året rundt. Gjennomsnittlig temperatur i lufta er rundt 18 grader året rundt. (15 grader – vinter, 28 grader – sommer). Hvert år skinner sola rundt 3 400 timer over byen.
                Benidorm er en populær by blant europeere,  spesielt et høyt antall briter. Turistantallet øker ekstremt mye i vår-sommersesongen. En undersøkelse gjort i Alfaz del pi (kommune) viste at innbyggere fra 80 forskjellige nasjoner var bosatt i området[trenger referanse]. Fem millioner turister beøsker byen i de travleste sesongene. Mange av disse er skandinaver, hollendere, briter og franskmenn. Det sies at folk fra hele verden har besøkt byen. Turistøkonomien holder liv i byens økonomi. Benidorm er med andre ord et bilde på Spania: Uten turistene hadde Spania utvilsomt vært et fattigere land.
                Turistattraksjoner
                Byen blir kalt Lille Manhattan. Siden byen er kjent for sitt ekstreme nattliv, blir den ofte sammenlignet med New Yorks natteliv. De store, britiske nattklubbene finner man i «The Square» (britenes firkant). Det finnes også et stort antall andre nattklubber/barer for «live music»-interesserte. Byens «barnevennlige» attraksjoner er «Terra Mitica, Terra Natura, Aqua Natura, Mundomar og Aqualandia.» Attraksjonene kan sammenlignes med norske «Tusenfryd» eller svenske «Liseberg.» De enorme parkene er egnet for alle aldre. I byen finner man alt fra tivolier, dyreparker, kinoer, museum, shoppingsenter, parker, religiøse parker og vannparker.

                ALICANTE

                Alicante er verdt et besøk

                Publisert av Inger-Kristin Wessel i Magasinet Sett Utenfra

                  Alicante er verdt et besøk

                  Alicante er hovedstaden for beboerne i de omkringliggende landsbyer på Costa Blanca og den åttende største byen i Spania. Grekerne som grunnla byen i år 324 f.Kr, kalte byen Akra Leuke.

                  Alicante er en havneby. Det sies at hærføreren Hannibal skal ha losset sine berømte elefanter nettopp her! Har du lyst til det afrikanske kontinentet, kan du komme deg til Algerie herfra. Ellers har byen togforbindelse til Madrid, Valencia og Barcelona. Til tross for at tusenvis av turister ankommer flyplassen her, er selve byen herlig fri for masseturisme.
                  Det at byen er nokså fri for turister, gjør den til et yndet utfartsmål for fastboende fra provinsens andre byer. For Alicante kan by på alt det en urban by har i tillegg til en lang strand og et flott havneområde. Her er shoppingsentre, eksklusive forretninger, utallige restauranter og barer, severdigheter og kultur. Valget er ditt.
                  Explanada d`Espanya
                  Er et godt utgangspunkt når du skal orientere deg i byen, for selve sentrum er ikke så stort. Promenaden med sine iøynefallende hvite, røde og sorte fliser i bølgeform sies å være den mest kjente i hele provinsen. Tilsammen er det 6,6 millioner fliser som skal forestille Middelhavets bølger! Her selger lokale håndverkere sine varer fra bodene sine. Paseo de Gadea er vel verdt visitten- enten du vil handle eller bare beundre de lokale kunstneres arbeider. I nord ender promenaden i den gyldne sandstranden Playa del Postiquet, hvor det under fiestaen San Juan sendes opp et gnistrende fyrverkeri. Langs denne stranden går Paseo de Gomiz.
                  Urbant
                  Er du av den urbane sorten,er Alicante midt i blinken med sine utallige forretninger, barer og restauranter. De beste handleområdene i Alicante ligger i og rundt de to nord/sør-gående hovedgatene i sentrum, Ramblas og Avenida Federico Soto/Doctor Gadea. I Avenida de Maisonnave ligger det tett i tett med kjente butikkjeder, blant annet El Corte Ingles. Titt også innom det store fritids- og shoppingsenteret Panoramis ved Explanada. Handle gjerne inn ferskvarer og blomster varene hos Mercado Centrale. Det er her de lokale handler inn varene.
                  Gamlebyen - El Barrio
                  Mellom promenaden og El Monte Benecantil ligger gamlebyen med sine små gater og smug. Det er her man finner bypalasser, gamle bygårder, små forretninger og tapasbarer. Her ligger også Iglesia de Santa Maria som er Alicantes eldste kirke. Denne er bygget på ruinene av en moskè. Besøk også katedralen Concaterdal de San Nicolàs de Bari fra 1600-tallet. Og glem ikke kunstmuseet Mubag med sine skatter fra det 16. til 20 århundrede. Siden Alicante er en studentby, setter dette sitt preg på utelivet. Her i gamlebyen kan du gå på pub-runder sju dager i uka og med høy partyfaktor!
                  På toppen av Barrio de Santa Cruz kan du beskue havet og den flotte utsikten. Barrio de Santa Cruz ligger ved foten av El Monte Benecantil, men her har man ikke det samme folkelivet som i gamlebyen. Men det er absolutt pittoresk!
                  Havnebyen Alicante er absolutt verdt et besøk!


                  ALTEA

                  El Racò i Altea: Kjært samlingssted

                  Publsert av  Inger-Kristin Wessel i Magasinet Sett Utenfra


                    El Racò i Altea: Kjært samlingssted

                    Innehaver Josè Lavios Narganes tar i mot i baren sin, El Racò, på kirkeplassen i Altea. Huset er et av de eldste i byen og tilhørte engang besteforeldrene hans. Her levde de under kummerlige og fattigslike forhold i en tid da Altea var en ukjent liten landsby. Men barnebarnet så potensialet i bygning og uteplass. 36 år har gått siden dengang. I dag er El Racó blitt et kjent landemerke i gamlebyen.

                    Utenfor skinner solen og folk har trukket ut. Bordene er fylt av av både fastboende og turister. For mange av de fastboende i området er El Racò blitt et kjært samlingssted. Uteområdet vender mot kirken midt i mot og de små, trange gatene rundt. I dag rommer hele huset baren. Inne er det bord og stoler. Og en TV som er svært populær når det pågår kamper. På veggene henger store foto av de trange gatene i gamlebyen -slik Altea engang var før byen ble satt på kartet. Pittoresk og fattigslig. Husene er de samme gamle, men med avflasset maling. De trange gatene er gruslagte eller sandete.
                    Fattig by og folk
                    -I min barndom var Altea en fattig by, bekrefter Josè, som vokste opp i Burgos.
                    Josè viser vei oppover de typisk spanske trappene til øverste etasje.
                    -Her bodde besteforeldrene mine, sier han . Han måler opp og forklarer hvordan det som i dag er et åpent rom var inndelt til kjøkken, oppholdsrom og soverom for en hel familie.
                    -Som alle andre på den tiden var også de fattige, sier han. Alle hadde høner og kaniner pluss en liten jordlapp. Min far bodde her til han var 20 år. I fattige Altea var det ingen fremtid for ham! Etter å ha skaffet seg utdannelse, jobbet han seg oppover i gradene i byggebransjen og endte i et større firma i Madrid. Senere flyttet familien til Burgos, hvor jeg og søskene vokste opp.
                    Så potensialet
                    Josè så potensialet i det tidligere besteforeldrehuset som nå var gått i arv videre i rekkene. Som tenkt så gjort. Han kjøpte ut sine søsken og startet med friskt mot i en by hvor turismen ennå ikke hadde satt sine spor.
                    -Calpe og Benidorm var kjent den gang. Bortsett fra noen tyske, engelske og franske turister, var det ikke mange utlendiger her for 36 år siden! I dag besøker derimot ulike nasjonaliteter stedet, og mange av dem er nordmenn.
                    Josè startet opp helt alene, men har siden oppstarten ekspandert. I dag har han flere ansatte i baren sin.
                    -Om sommeren er det fjorten sysselsatte her. Da består kundene stort sett av spanske turister. Om vintereren er det stillere her. Da har jeg fire i jobb. I desember holder jeg stengt en måned. Josè har sine stamkunder. Kanskje skyldes det hans behagelige og vennlige vesen. Selv har journalisten vært borte en stund. Vel tilbake vanker det hjertelig håndtrykk, spørsmål og smil. For slik er det på El Racò. Både Josè og de faste ansatte kjenner og bryr seg om de faste gjestene sine. Dette gir seg også uttrykk i bekymring når noen ikke er å se på en stund. Eller om noen er syke. Ryktene forteller at da blir Josè skikkelig bekymret.
                    Selv om José eier baren, menger han seg av og til med gjestene. Da tar han frem gitaren og spiller – til stor glede for kundene. Han er også en kunstinteressert mann. Overalt henger det kunst laget av lokale kunstnere. Inne ligger det også kunstbøker som gjestene kan bla i. Når arbeidsdagen hans er over, går han hjem for å pleie sine urter og vekster i campoen.
                    -Jeg liker hagearbeid. Jeg har også en finca oppe i fjellene. Dit drar jeg hver helg. For jeg har et terreng på 1,2 mål å ta meg av. Jeg trives så godt med å dyrke jorden! Der slapper jeg av med familien og hundene mine , avslutter Josè.



                    ALTEA

                    Folkefest i Altea: El Porrat er festen for alle

                    Publisert av Inger-Kristin Wessel i Magasinet Sett Utenfra

                      Folkefest i Altea: El Porrat er festen for alle

                      Den årlige helgefesten El Porrat i Altea finner hvert år sted i begynnelsen av oktober. Da er rådhusgaten, Avinida Jaume I og calle Filarmónica forvandlet til en sanserik scene. Det er musikk, teater, parader , marked og underholdning for store og små! Dans, mat og underholdning står på programmet tre dager til ende.



                      Markedsgaten, som nå går under navnet Porrat, byr på et enormt utvalg fra lokale aktører. Her bugner det av sekker med eksotiske krydre og te i alle varianter. Andre boder byr på ferske fikener, dadler og tørkede frukter. Duftene blander seg med nystekt brød rett fra vedfyrt bakerovn! Har kan du kjøpe med deg nærproduserte oster, skinker, pøsler og oljer. Eller hva med en lavendelduftende, naturlig såpe eller en flott bruksgjenstand? Hensikten er å fremme og støtte lokale tradisjoner og håndverk. Samarbeid med næringslivet i gaten står også sentralt. Dans, underholdning og matservering foregår ved Barraca Festera i Cami d`Algar ved den store parkeringsplassen.
                      Historie
                      Porrat startet på attenhundredetallet og ble lagt nært opp til St.Michael uken. Markedet lå den gang i nærheten av Palau Altea. De lokale solgte håndverk og kjøkkenutstyr. Senere ble det flyttet. Rundt femti boder har de senere årene fylt opp rådhusgaten.
                      Under lunsjene og middagene benkes store og små sammen. Eller man tar seg en svingom. Hver kveld er det musikk og dans. Ikke minst er dette en fin anledning til å knytte nye kontakter.
                      Festen varte i år fra fredag 2.oktober til søndag 4.oktober





                      ALBIR

                       Rafael Lopez fra Venezuela(46): Bergtar publikum i Albir

                      Publisert av Inger-Kristin Wessel i Magasinet Sett Utenfra

                      Det er søndag og danseaften i Albir. Ved Cuba Bar strømmer folk til for å svinge i valsen. For her er det smektende latinske rytmer som gjelder! Snart er lokalet fylt opp. Det samme er bordene ute. Med sitt karismatiske vesen har musikeren Rafael Lopez fra Venezuela publikum i sin hule hånd fra første til siste minutt.
                      Rafael Lopez fra Venezuela(46): Bergtar publikum i AlbirRafael begynner å spille tidlig kveld, men lokalet og uteplass fylles fort opp. Hit kommer unge som eldre, spanjoler som utlendinger og enslige såvel som par. Fra noen av sidebordene klinger det i norsk. Nye bekjentskaper stiftes mellom bordene. Blant publikum er også en god del fra andre latin-amerikanske land. Servitørene balanserer sine brett med imponerende presisjon mellom det tettpakkede publikumet.
                      Kort tid etter åpningen er dansegulvet nemlig helt fullt! Og bak trommene sitter Rafael selv mens han synger til playback, tidvis flørtende med publikum.
                      Rafael, eller Rafa som han kalles, er blitt såpass populær at de fleste i området vet at han hver søndag kveld spiller på Cuba Bar.
                      Gir alt
                      I de timene han spiller, gir han alt. Den halvtimes pausen han bevilger seg etter å ha spilt seg svett, kaller han “whisky-time”. Da setter han på annen musikk. Og publikum danser fortsatt!
                      Journalisten selv baner seg vei i menneskemylderet. Bilder skal tas, noe som ikke er en helt lett jobb. Faren for å bli tråkket på tærne er stor. Men omsider kommer man nært på og får fanget Rafaels kritthvite smil rett i linsen.
                      Istedet stiller Rafael velvillig opp dagen etter til intervju.
                      Han kommer hastende, litt for sent.
                      -Bilen har vært på verksted, skjønner du , sier han smilende og setter seg ned. For Rafael er helt avhengig av bilen for å komme seg rundt på ulike spilleoppdrag.
                      Fant kjærligheten i Spania
                      Før Rafael kom til Spania, spilte han i orkestret Leo Diaz y su Banda fra Venezuela. Det var da orkestret med sine 25 musikere la ferden til Spania at Rafael ble truffet av Amors piler.
                      -Jeg ble kjent med en spansk dame. Imidlertid dro jeg hjem igjen, men kjærligheten gjorde at jeg returnerte. Og siden har jeg vært her. Det er 25 år siden nå, smiler Rafael som i dag er bosatt i La Nucia.
                      -Er du ofte i hjemlandet?
                      -Jeg har ikke vært i landet mitt på fire år! Det er dyrt å reise. Jeg savner familien min der, det er klart. Men her har jeg jo bodd lenge nå! Dessuten får jeg gode spillejobber og jeg har familien min her. Hjemlandet mitt har forandret seg mye! Han får en sorg i blikket og stemmen er trist:
                      -Det har alltid vært mye fattigdom i Venezuela, men tidligere hadde iallefall noen det bra. I dag er alle fattige, sukker Rafael alvorlig og legger til at dette også har ført til økt vold.
                      Veteran på Casa Blanca
                      I hele elleve år har Rafael spilt og underholdt på Casa Blanca i Benidorm. Ellers spiller han både i Calpe, Moraira, Bendiorm, Villajoyosa og El Campello foruten i private sammenhenger. I hele juni hadde han kalenderen full og det hver eneste dag!
                      -Jeg lever godt av musikken min. Jeg har også kontrakt ved spillestedene, og det er viktig.
                      -Hvilke type musikk spiller du opp til?
                      -Det er latinsk musikk som blant annet salsa, bachata ,merengue, cha-cha-cha og reggae. Han har spilt seks måneder nå ved Cuba Bar, og han forteller at det er like fullt hver eneste gang. Dette bekreftes også av andre som jevnlig besøker stedet som ligger sentralt til i en sidegate i Albir. For selv om Rafael er autodidakt, behersker han fullkomment trommene. I tillegg har han en annen lidenskap. Og den utføres hjemmefra.

                      Tusenkunstneren
                      Selv om Rafael er utadvendt på scenen, sier han at han privat er veldig glad i stillheten.
                      -Jeg bor i rolig til i La Nucia. Det liker jeg. For da sover jeg så godt, sier han og viser igjen frem sitt kritthvite smil.
                      På fritiden har han imidlertid en lidenskap for elektronikk. Her er han også selvlært.
                      -I barndommen hjemme i Venezuela overvar jeg naboen min når han reparerte ting og tang. Og jeg tok til meg lærdommen. Hjemmefra reparerer jeg gjerne mobiltelefoner, datamaskiner og andre elektroniske innretninger. Jeg slapper av med dette.
                      Rafael følger også opp sin 17-årige sønn når ikke underholder områdets danseløver.
                      Rafael har gjennom årene skaffet seg et godt kontaktnett og mange venner i det internasjonale miljøet på Costa Blanca.
                      -Mange av mine venner er nordmenn. Folket ditt er veldig vennlige og sympatiske, avslutter han før vi haster hver til vårt.
                      Nede i gaten skimtes Cuba Bar med sitt palmedekorerte inngangsparti og latin-amerikanske farger. Rafaels arbeidssted og innbyggernes dansested er blitt et eksotisk innslag i den norske kolonien, ikke minst takket en musiker ved navn Rafael Lopez.


                      COSTA BLANCA

                      Publisert av Inger-Kristin Wessel i Magasinet Sett Utenfra

                      Sjølivets gleder på Costa Blanca

                      Sjølivets gleder på Costa Blanca
                      Costa Blancas 200 kilometer lange kystlinje strekker seg fra Denia i nord til Pilar de la Horadada i sør. Dette er et paradis for dem som elsker sjøliv. Her er det flotte båthavner og deilige strender hele veien. Denne kystlinjen er forøvrig et av Europas mest attraktive turistmål! Området er et elderado for alle som elsker vannsport i ulike former.



                       Har du ikke lært noen form for vannsport tidligere, finnes det råd med det også. En del firmaer har spesialsert seg på kombinerte kurs og ferier for nybegynnere såvel som erfarne. I dette området finnes det flere skoler og kurs enten du vil lære og seile, surfe, dykke eller padle. Du kan også kan du melde på arrangerte turer til havs.
                      Det var faktisk British Airways som gav navn til den populære kystlinjen. Begrepet Costa Blanca, som betyr den hvite kyst, ble brukt som et ledd i markedsføringen da selskapet i 1957 lanserte reiser fra London til Valencia.

                      Seilerskole i Alicante

                      I Alicante holder seilerskolen Escuela Mediterranea de Vela til. Skolen kurser både fremtidige seilere, surfere og kajakkentusiaster. Her er det også mulig å ta båtsertifikat. Skolens avdelinger ligger i Marina Deportiva og ved Club Nautico i Alicante. Den tredje avdelingen ligger i San Juan og er utleiesenter for kajakker og surfebrett. Barn som voksne og grupper som enkeltpersoner kan få undervisning ved skolen.
                      Arrangerte båtturer
                      Fra Denia kan du ta ferge til både Ibiza og Mallorca. Alicante har på sin side ferjeforbindelse til nord-Afrika. Fra havnebyen Calpe kan du ta båt rundt den den iøynefallende klippen Ifach og sydover til Benidorm. Fra Benidorm kan du ta dessuten båt ut til den ubebodde øya “Isla de Benidorm”.
                      Både fra Alicante, Benidorm , Santa Pola og Torrevieja går det båtturer til den historiske øya Tabarca. Det er vel verdt å ta seg en tur dit! Båten går hver time sommerstid.
                      Historisk øy
                      I dag har Tabarca det laveste innbyggertall i hele Spania. Mot slutten av 1800-tallet hadde den lille øya imildertid 1000 innbyggere. I 1760 gav kongen av Spania nemlig ordre om at øya skulle utstyres med en festning og at den skulle befolkes. Slik gikk det til at en gruppe flyktninger fra den tunisiske øya Tabarka slo seg ned her. Kong Karl III gav øya utenfor Santa Pola navnet Nova Tabarca. Her lever man hovedsakelig av fiske og turisme. På Tabarca ligger det flere fiskerestauranter. Den lille øya består også av grotter og et gammelt fort foruten et tidevannsbasseng. Like ved ligger holmene Nao, La Galera og la Cantera. I turistsesongen er innbyggertallet tidoblet, for Tabarca har blitt et yndet utfartsmål.
                      Det sies dessuten at apostelen Paulus steg i land på denne øya! Før 1700 bar derfor øya navnet Isla de Sant Pau.
                      Partycruise og annen cruise
                      Mundo Marino båtturer arrangerer både dags-og nattcruise såvel som partycruise og minicruise. Fra disse cruisene er det også anledning til å ta seg en svømmetur om man vil. Turene går fra Calpe, Altea, Denia, Javea og Alicante.
                      Eventyrferie til havs
                      I Javea er det ideelle forhold for dem som elsker vannsport! Her er det ypperlige forhold i bukter og langs strender. Vannet er krystallklart og rent. I tillegg er det et lite paradis! Her finner man øde sandstrender, små øyer og hemmelige huler man kan utforske. Idylliske Playa de La Granadella ble kåret til Spanias beste strand to år på rad! Denne hesteskoformede bukten har safirblått og rolig vann. Det spennende mikroklimaet byr også på unike muligheter for snorklere. Omgivelsene består ellers av pinjetrær og grønt sjøgress. I Javea har firmaet Siesta Advisor spesialisert seg på guidede kajakkturer. Her kan du ta kajakkurs og lære deg å padle til en av de bortgjemte buktene. Alt utstyr er inkludert i prisen. Det eneste kravet er at man er svømmedyktig. I tillegg arrangerer firmaet eventyrferier hvor opplevelser til sjøs er en del av pakken. Ved Playa del Arenal lærer man å stå og padle i en bukt som er trygg og grunn. Og man får blant annet anledning til å padle og snorkle ved grottene Cova del Llop Mari og Cova del Nao.

                      Dykking
                      Greenwitchdiving holder til i Campomanes i Altea og har spesialisert seg på dykkerkurs. Geoff Stenhouse og hans stab er alle profesjonelle instruktører. Mange i området har nok sett Greenwitchdiving sin blå båt fare langs kysten for å frakte kursdeltakere til ulike dykkerdestinasjoner langs den hvite kyst. Greenwichdiving tilbyr dykkerferier til både Rødehavet, Egypt og Gran Canaria. Det er imidlertid bare i Middelhavet at dykkerne får oppleve å finne undervanns vinkjellere! Vinsmaking foregår ombord i båten.
                      Cabo Toix i Mascarat fremheves som en favoritt blant dykkerne. Dette er også et ypperlig utgangspunkt uansett erfaring. Herfra dykker man fra fem meter til tretti meter. Turen fra dykkersenteret tar i underkant av et kvarter. Ellers legges turer til Peñon de Ifach i Calpe med sine gode dykkerforhold. Isla Medina er kjent for å ha gode fotomotiver. Turen dit kombineres med tur ut til Isla de Benidorm. Her kreves det imidlertid gode dykkerferdigheter. Også Greenwitchdiving tilbyr snorkling. Formålet er å peke på mangfoldet og det rike livet som finnes i sjøen. Både ved La Olla og ved stranden ved Mascarat finnes det eksempler på gamle og bevarte arter, som for eksempel det høye sjøgresset som har eksistert nettopp her i mer enn 300 år.
                      Tilreisende tilbys overnatting nær Greenwichdiving.
                      Costa Blanca er et ideelt reisemål for folk som vil ut på vannet i en eller annen form. Her kan man drive med vannsport året rundt.

                      (Laget av Inger -Kristin Wessel og publisert tidligere  i www,settutenfra.net)

                      ALTEA

                      Åge Folkestad: Arrangerer byvandringer 

                      Publisert av Inger-Kristin Wessel i Magasinet Sett Utenfra

                      Åge Folkestad Arrangerer Byvandringer i Altea

                      I 2001 startet Åge Folkestad byvandringer i Altea. På grunnlag av disse utgav han ti år senere boken Altea i mitt hjerte”. For Åge Folkestad har satt seg grundig inn i byens rike og svært spennende historie.

                      I Altea er han mest kjent som innehaveren av restauranten Casa Vital. Det er herfra byvandringene starter og slutter. For Casa Vital har sitt tilholdssted ved hovedbastionen Glorieta del Maño hvor en gang lokalbefolkningen beskyttet seg mot den mauriske invasjonen. Herfra har man en fenomenal utsikt fra Calpe i nord til Benidorm i syd. Og mot havn og by.
                      Åge selv peker, gestikulerer og snakker i et hurtig tempo. Han fremstår som et levende leksikon når han ramser opp navn på ulike herredømmer, baroner, grever og konger. Journalisten gir opp skrivingen ettersom pennen går saktere enn arrangørens snakketøy. For det er ingen tvil om at mannen har satt seg grundig inn i historien til den lille fiskerlandsbyen og at han har en imponerende hukommelse.

                      Byen oppkalt etter plante
                      Planten Malvavisco Altea, bedre kjent som legestokkrose, er opphavet til byen.
                      -Dette er en plante man finner ved elver og brakkvann. Her finner man den ved Rio Algar, forteller Åge og sier de er mange i Altea som ikke kjenner til at denne planten har gitt navn til byen. Det engelske navnet er mash mallow. Det er et oppkok av planten sammen med sukker som lager det mer kjente godteriet mashmallow. Planten er også kjent for sin slimløsende virkning, forteller han.
                      Åge Folkestad har han en dramatisk fortellerevne som fenger publikum fra første sekund. Han gestikulerer, snakker og kommer med morsomme anekdoter som får en til å le. I tidligere tider og før han bestemte seg for å dra fra Norge, var nemlig Åge Folkestad lærer ved Steinerskolen i Bergen. Fortellingen står sentralt i Steinerskolepedagogikken, noe han vet å beherske også overfor et voksent publikum.

                      Tidlig interesse for historie
                      Åges interesser for historie startet allerde i guttedagene hjemme i Ålesund.
                      Som gutt var jeg med Harald Grytten på byvandringene i Ålesund. Både han og historiene gjorde et stort inntrykk på meg. Det var der min interesse for historie startet, forteller han og legger til:
                      Da jeg kom til Altea, spurte jeg naboene mine om byens historie. Jeg gikk på biblioteket og leste meg frem. I samarbeid med Reumasol startet jeg byvandringene. Disse ble etterhvert så populære at jeg startet hver torsdag klokken 18.00. Disse er åpne for alle som ønsker det.

                      Middelalderbyen
                      Åge står foran hovedbastionen Casa Vital og det lyttende publikumet mens han forteller at baronen av Palafox i 1604 gav ordre om å bygge tre festningsbyer langs kysten, hvorav den ene var Altea. Dermed flyttet han landsbyen fra Altea la Vella til kirkeplassen. Landsbyen stod ferdig i 1611. På denne høyden ble det bygget en dobbel ringmur som var 1,5 meter tykk. Innefor der igjen ble det bygget nok en mur med tilsvarende tykkelse. Inn til landsbyen var det to innganger. Portal Vell går fra Calle Mayor til kirkeplassen og eksisterer ennå, men uten tykke dører.

                      Livet innenfor murene
                      Utenfor Portal Vell var det vakthold og porten ble stengt hver kveld. Den som ikke hadde kommet seg inn i tide, måtte finne et annet sted for natten. Det var utrygt å holde portalen åpen. Maurerne seilte opp Rio Algar og stormet byen fra siden mot nordøst fordi vaktene var mer opptatt med å speide ut over Middelhavet ved bastionene. Landsbyen bestod av 37 familier. Disse hadde en liten jordlapp hver på El Campo hvor de kunne dyrke grønnsaker og frukt. De hadde også husdyr som geiter og høner, forteller han mens han peker på husene:
                      Det var klasseskille. De rike hadde en flott dobbeltdør hvor de kunne ri rett inn i foajèen med hesten. En ny dobbelt dør førte inn til hovedstuen. De fattige hadde bare råd til en enkelt dør. Hos disse ble eselet plassert i en kjeller. Man utnyttet varmen fra husdyrene ved åpen løsning oppover. Husene her er slik de opprinnelig var. De fleste hadde to etasjer, men noen hadde tre. Den tredje var forbeholdt duene, som var datidens postbud. Brevet ble pakket inn i en liten beholder og sendt med duene. Gitterene foran vinduene var ment som beskyttelse mot maurerne dersom disse skulle kunne ta seg inn i landsbyen.
                      Åge peker ned på de nydelige steinene som er lagt i mønster i hovedgaten og forteller at denne tidligere bestod av jord.

                      Urestaurert portal
                      Den andre portalen, Portal Nou, var fiskernes portal. Her skulle fiskerne få lettere adkomst inn til byen. Denne er ikke vedlikeholdt fordi kommunen ikke har vært seg sitt ansvar bevisst, mener Åge. I 2001 begynte Portal Nou å rase ned. Eieren av huset, som delvis var over portalen og ved siden av, så seg nødt til å rive deler av huset og portalen for å reparere huset sitt. Eieren som nå er død, hadde en langvarig konflikt med kommunen. Senere har Åge Folkestad tatt kontakt med kommunen for å påkeke den kulturhistoriske verdien av en restaurering.

                      Kirken og plassen
                      Ved inngangen til Calle Mayor kan man lese et dikt av Francisco Martínes Orozco fra 1961 med ordlyden “ Turist, du som er så nysgjerrig og går rundt på planeten vår, stopp opp og gå opp på denne plassen som er diademet her i Altea. Og fra balkongen og fra grensen til sletten ser du Edens hage som ligger i nærheten av Sierra Bernia. Og du tror at du ser himmelen, en liten del her nede på jorden. Kanskje blir du sliten av å gå opp, men det er absolutt verdt det”
                      Som diktet sier, det er absolutt verdt å gå opp! Og blir du med på byvandring, får du både historien om kirken og en innføring i dens ulike stilarter med på kjøpet!
                      Med normal god kondisjon er det ingen sak å forsere gaten opp til kirkeplassen. Følget går etter Åge og opp foran den grønne døren inn til kirken med sine glasserte kupler i blått og hvitt.

                      Kirkeplassen byens sentrum
                      Denne plassen var sentrum i det gamle Altea. Da barnon Don Jaime av Palafox og greven av Ariza gav bybrevet til Altea i 1617, tar de med at byen bør ha en kirke. Sannsynligvis stod denne ferdig i 1640. Dette antas på grunnlag av at nedtegnelser av de første bryllup, barnedåp og begravelser. Imildertid begynte den å rase sammen i 1800-årene. I 1901 begynte restaureringen. Dette skjedde ved hjelp av donasjoner og byggematerialer gitt som gaver. Men misunnelse oppstod mellom innbyggerne og dem som kom utenfra for å arbeide med byggearbeidet. Det ble derfor bestemt at alle hjelpearbeiderne skulle komme fra landsbyene.

                      Åge peker, sier henvendt til forsamlingen og peker til høyre for kirken:
                      Her ser dere det flotte kirketårnet. Men se til venstre og dere ser at noe mangler. Det var nemlig tegnet inn et nytt kirketårn, men det manglet penger til flere byggesteiner. Derfor ble den aldri ferdig bygget. På 1980-tallet ødela en stor orkan deler av kirketaket og kuppelen. Og året etter ødela et jordskjelv enda mer. Dermed ble det startet en ny innsamlingsaksjon. Fra før var kirken hvit inni, men nå ble den også dekorert. Blant annet ble alt som glitret belagt med ekte bladgull. I tillegg består kirken av ulike stilarter som viser mangfoldet i kulturen.

                      Kirke med ulike stilarter
                      Åge peker mot søyler som har form som et gresk-romersk tempel. Videre går blikket mot taket med sin form som moské. Ser man mot hovedalteret, har man det kristne innslaget med Maria og Jesusbarnet og nattverden. Sidene har en barokk stil. Det  samme har den geometriske rosen i vinduet over kirkedøren. Langs søylegangene har jugendstilen fått innpass.
                      Tempeltaket brytes med en buegang i renessansestil og med to små engler og et gyllent beger over seg. Teorier går ut på at dette er den hellige Gral.
                      Fra kirkerommet går gruppen videre inn i kapellet hvor Jesus ligger i en gullbelagt sarkofag. Denne ble kjøpt inn ved hjelp av enda en innsamlingsaksjon i 1980-årene. Den gang kostet den circa 300 000 Euro! Denne bæres ut en gang i året og på langfredag i forbindelse med prosesjonen. Her i kapellet står også skriftestolene.

                      Moros y cristianos
                      Utenfor er det satt opp en fiktiv borg- om få dager skal den årlige moros y cristianos-feiringen utspille seg her og med brask og bram. Da bæres også de kristne gjenstander og figurer ut av kirken. Den mauriske invasjonen skulle sette sitt preg på den iberiske halvøya gjennom 800 år både når det gjaldt økonomi, kultur og politikk. Araberne var også dyktige jordbrukere og anla mange av terassene som eksisterer den dag i dag. Disse terassene skulle hindre jordsmonnet i å renne vekk under de verste regnskyllene. Arbarnes invasjon var en blomstringstid i denne perioden. De videreutviklet byer  som Granada, Sevilla og Còrdoba.

                      Sameksistens
                      Da Kong Jaime I av Aragon erobret Valencia i 1238 med sine 120 000 mauerere, 65000 kristne og 2000 jøder, oppfordret han til en sameksistens i fred og fordragelighet. Maurere og kristne levde sammen i fred og fordragelighet frem til 1492. Da giftet kong Ferdinand II av Aragon seg med dronning Isabella I av Castilla slik at det oppstod et dobbelt monarki. De startet med å kaste ut araberne. Det ble sendt ut en bullentin over hele Spania hvor det sto at araberne hadde valget mellom å underkaste seg kristendommen eller forlate landområdene. Slik ble det en masseflukt til Nord-Afrika. Kong Ferdinand brukte den spanske inkvisasjonen bevisst og forfulgte maurere og jøder. Mange ble torturert og drept. Dette innebar også en krise for Spania siden mange arabere og jøder satt med ekspertise innen handel og jordbruk, forteller Åge.
                      Under byvandringen ser vi Alteas flotteste hus, Casa Cervante og med avstøpning av forfatteren Miguel Cervantes. Huset tilhørte den spanske dikteren Fransisco Martìnez, som var en stor beundrer av Cervantes. Det var også Martìnez som oversatte Don Quijote til valenciansk. Fortsettelsen av gaten huset ligger i, ender i den siste bastionen som omkranser byen.

                      Turen avslutter ved Casa Vital, hvor Åge forteller om sitt eget hus:
                      Det hadde seg slik at jeg om min kjæreste under et besøk i Altea oppdaget at dette huset var til salgs. Huset var skjevt og falleferdig. Men vi kjøpte det og pusset det opp. Jeg hadde min bestemors ord i hodet om at jeg aldri skulle gi opp. Fra den dagen begynte eventyret. Det har vært som i eventyret om Espen Askeladden med sine prøvelser og sine hjelpere. Med boken og byvadringene vil jeg dele historien om byen i mitt hjerte, avslutter Åge foran den brede døren inn til restauranten som har blitt så populær. Og på toppen bor han selv med utsikt over by og hav og bastionen nedenfor.









                      (Publisert i www.settutenfra.net av Inger-Kristin Wessel)



                      ALICANTE:

                      Publisert av Inger-Kristin Wessel for Magasinet Sett Utenfra

                      Provinshovedstaden Alicante:


                      Ta toget: Til Alicante

                      Alicante er hovedstaden for beboerne i de omkringliggende landsbyer på Costa Blanca og den åttende største byen i Spania. Grekerne som grunnla byen i år 324 f.Kr, kalte byen Akra Leuke.Byen er et must for shoppelystne såvel som dem som liker nattelivet. Byen er ei lang sandstrand mitt i sentrum.


                      Alicante er en havneby. Det sies at hærføreren Hannibal skal ha losset sine berømte elefanter nettopp her! Har du lyst til det afrikanske kontinentet, kan du komme deg til Algerie herfra. Ellers har byen togforbindelse til Madrid, Valencia og Barcelona. Til tross for at tusenvis av turister ankommer flyplassen her, er selve byen herlig fri for masseturisme.
                      Det at byen er nokså fri for turister, gjør den til et yndet utfartsmål for fastboende fra provinsens andre byer. For Alicante kan by på alt det en urban by har i tillegg til en lang strand og et flott havneområde. Her er shoppingsentre, eksklusive forretninger, utallige restauranter og barer, severdigheter og kultur. Valget er ditt.
                      Explanada d`Espanya
                      Er et godt utgangspunkt når du skal orientere deg i byen, for selve sentrum er ikke så stort. Promenaden med sine iøynefallende hvite, røde og sorte fliser i bølgeform sies å være den mest kjente i hele provinsen. Tilsammen er det 6,6 millioner fliser som skal forestille Middelhavets bølger! Her selger lokale håndverkere sine varer fra bodene sine. Paseo de Gadea er vel verdt visitten- enten du vil handle eller bare beundre de lokale kunstneres arbeider. I nord ender promenaden i den gyldne sandstranden Playa del Postiquet, hvor det under fiestaen San Juan sendes opp et gnistrende fyrverkeri. Langs denne stranden går Paseo de Gomiz.
                      Urbant
                      Er du av den urbane sorten,er Alicante midt i blinken med sine utallige forretninger, barer og restauranter. De beste handleområdene i Alicante ligger i og rundt de to nord/sør-gående hovedgatene i sentrum, Ramblas og Avenida Federico Soto/Doctor Gadea. I Avenida de Maisonnave ligger det tett i tett med kjente butikkjeder, blant annet El Corte Ingles. Titt også innom det store fritids- og shoppingsenteret Panoramis ved Explanada. Handle gjerne inn ferskvarer og blomster varene hos Mercado Centrale. Det er her de lokale handler inn varene.
                      Gamlebyen - El Barrio
                      Mellom promenaden og El Monte Benecantil ligger gamlebyen med sine små gater og smug. Det er her man finner bypalasser, gamle bygårder, små forretninger og tapasbarer. Her ligger også Iglesia de Santa Maria som er Alicantes eldste kirke. Denne er bygget på ruinene av en moskè. Besøk også katedralen Concaterdal de San Nicolàs de Bari fra 1600-tallet. Og glem ikke kunstmuseet Mubag med sine skatter fra det 16. til 20 århundrede. Siden Alicante er en studentby, setter dette sitt preg på utelivet. Her i gamlebyen kan du gå på pub-runder sju dager i uka og med høy partyfaktor!
                      På toppen av Barrio de Santa Cruz kan du beskue havet og den flotte utsikten. Barrio de Santa Cruz ligger ved foten av El Monte Benecantil, men her har man ikke det samme folkelivet som i gamlebyen. Men det er absolutt pittoresk!
                      Havnebyen Alicante er absolutt verdt et besøk!

                      (Publisert av Inger -Kristin Wessel i www.settutenfra.net)


                      DENIA

                      Denia : Med båtforbindelse til Ibiza


                      Med toget til Denia

                      Havnebyen Denia ligger mellom Alicante og Valencia. Byen er omgitt av et flott landskap og en flott utsikt til sjøen. Denia var i sin tid hovedstad for Valencia og Ibiza. Ved havnen ligger fergen som bringer deg over til øyene Ibiza, Formetera og Mallorca.

                      Denia har togforbindelse, men sjekk retur her! Det er en opplevelse å gå rundt i denne havnebyen med sin 20 kilometer lange kystlinje som består av både strender og havn. Her er det fine sandstrender, men også strender med klipper og stener. De fine sandstrendene ligger i nord. Her det fint for late dager med eller uten barn. Mot syd finner man derimot stener og klipper. Dette er et yndet sted for dykkere. Les Rotes er betegnet som et paradis for fiskere.

                      HOVEDSTAD FOR VALENCIA OG IBIZA
                      Det var romerne som satte navnet Dianum på byen. Fra år 530 til 570 var byen under vestgotisk herredømme og styrt av biskoper. Maurerne gav byen navnet Dāniyah, som på arabisk betyr lavland. Etter den muslimske invasjonen ble byen hovedstad for deler av Valencia og øya Ibiza. Etter den kristne invasjonen var Denia nesten ubebodd etter at maurerne ble borte. Dette skulle igjen føre til økonomiske nedgangstider fordi størstedelen av befolkningen besto av arabere. Hele 25 000 innbyggere måtte forlate byen dengang. Senere skulle imidlertid økonomien ta seg opp igjen. På 1800 og 1900 –tallet bosatte engelske handelsmenn seg i Denia og startet handel av rosiner. Denia er også kjent for sine leketøy laget i tre. Den første leketøyfabrikken ble grunnlagt i 1904. Leketøymuseet er et artig innslag for store og små. Det var under byens storhetstid at de flotte bygningene man ser i sentrum ble bygget. Den flotte arktitektruen, de nydelige fargene og de rike dekorasjonene er en lyst for øyet. I denne bydelen ligger det etnologiske museet som forteller byens storhetstid gjennom bilder og utstyr. Det flotte rådhuset med sin flotte arkitektur ligger også i den historiske delen av sentrum. Følg trappene ved siden av rådhuset og oppover til Calle C/San Francisco. Da kommer du til borgen som i sin tid var residensen til Marquien av Denia. Denne dateres tilbake til maurertiden, men brant under den spanske borgerkrigen. Fra byens åsside har man en fenomenal utsikt over by og omkringliggende områder. Det er også verdt å besøke kirken San Antonio. Man kan også bli med på guidet rundtur til vakttårnet, Torre del Gerro, fra 1600 –tallet. Dette ble bygget for å forsvare byen mot pirater. Ellers er sentrum et eldorado både for shoppeglade og vindusshoppere.

                      HAVNEOMRÅDET
                      Foruten fergen som går til øyene, inneholder havna en stor fiskeflåte. Den to mil lange kystlinjen inneholder foruten havneområdet flotte strender. I nord ligger de fine sandstrendene som er godt egnet for barnefamilier. Strendene mot syd er stenete med klipper. Disse er et yndet sted for dykkere. Ved Les Rotes finner man bortgjemte bukter hvor du kan være helt privat.

                      PARQUE NATURAL DEL MONTGÓ
                      Parken åpnet mars 1987 og er et skue for botanikk-interesserte! Naturparken består av en unik fauna med 650 ulike vekster. Adressen er Camí de Sant Joan, s/n. Finca del Bosc. Parken, som ligger på 735 meters høyde og grenser til Javea, har et areal på 2117 hektar. Parken er et kjent landemerke i området. Sett deg gjerne ned ved en av de små fortauskafeene eller ved den store plassen i den historiske delen. Denia har et godt utvalg av spisesteder og kafeer både i gågata, i sentrum og ved havneområdet. Denne vakre byen må bare besøkes!


                      ALTEA


                      Gamlebyen i Altea: Bohemenes og kunstnernes bydel

                      Av: Inger-Kristin Wessel for Magasinet Sett Utenfra

                      Calle Mayor: Hovedgaten er et eldorado for kjøpelystne Calle Mayor: Hovedgaten er et eldorado for kjøpelystne
                      Det er ikke få som har forelsket seg i den gamle bydelen i Altea med sine trange, brostensbelagte gater og hvitkalkede hus! Mange har funnet sin levevei nettopp her og da spesielt innen kreative næringer. For dem som er på jakt etter artige gjenstander, kunst eller morsomme antrekk er det nok å velge mellom i området rundt kirkeplassen.

                      Mest besøkt i Valencia
                      Gamlebyen i Altea er den mest besøkte bydelen i hele Valencia! Og her er man virkelig på hsitorisk grunn.
                      I 1617 befant det seg 36 boliger inne i dette området. Det ble satt opp tykke murer rundt bydelen for å beskytte by og folk mot piratene om gikk til angrep. Deler av muren har måttet vike til fordel for byutvikling, men fremdeles ser man rester etter den.
                      Her ligger kirken med sine blå og hvite glasserte kupler. Hvert år utspilles kampene mellom muslimene og de kristne herfra. Og med brask og bram. Og masse røyk! Det er en opplevelse å få med seg, men det smeller og det buldrer! Så husk å beskytte ørene. Gamlebyen ligger på en høyde med en fenomenal utsikt i 180 graders vinkel- fra Calpe til Benidorm. Og med en unik utsikt over by, havn og middelhav!
                      Kunstnere forelsker seg
                      På 50-tallet utviklet bydelen seg til det som senere gav opphavet til navnet “The town of artists”. Bohemer og kunstnere fikk øynene opp for lyset og skjønnheten her. En rekke artister innen ulike sjangre og fra ulike nasjonaliteter har slått seg ned nettopp i gamlebyen for å drive sitt virke. Det er i dag utallige kunsthådverksbutikker og gallerier i dette strøket. Det er et elderado for øyne og sinn å vandre i de trange gatene her. Man får rett og slett inspirasjon, for det er en magsik tiltrekkende atmosfære her. Man skal knapt komme innenfor bydelen før man treffer på en har et eller annet spennende prosjekt på gang. Om sommeren er det fullt her, men om vinteren er det stillere. Og lokalbefolkningen er lette å komme i kontakt med- enten de er innfødte eller innflyttere.
                      Adkomst
                      Byen har togforbindelse til Alicante og Denia. De to togstasjonene ligger sentralt til i byen. Altea har også gode bussforbindelser til de omkringliggende byene. Allerede ved ankomst vil man se byens landemerke-kirken med sine blå og hvite kupler som troner på toppen!
                      Det aller letteste er å ta av fra begynnelsen av hovedgaten L`Alt Rei en Jaime. Det er denne gaten rådhuset ligger i. Fortsett oppover forbi biblioteket til du kommer til Pl. La Cruz. På venstre side finner du flere trappeveier som fører deg rett oppover. Noen er brattere enn andre. Følger du Sant Vicent, vil denne føre deg omtrent rett til portalen. Orker du ikke trappene, følger du i stedet hovedgaten Avd. La Nucia til fots eller med bil. Følg gaten til siste kryss og fortsett oppover til du kommer til kunstuniversitetet og Palau til høyre for deg. Denne gaten heter Calle Alcoy. Ta til venstre og du er på kirkeplassen innen få minutter.
                      Håndverksbutikker
                      I C/Alcoy ligger den sjelfulle butikken VintArt ! Her selger innehaver Tania Rodriquez de artigste dukker som hun lager selv. De er ikke til å leke med, men en lyst for øyet er de så absolutt! Artige vesker sydd av brokadestoff som er blitt til overs fra kostymer i forbindelse med fiestaen Fallas får du også kjøpt her. Eller  hva med en lampe laget av metallboks? Hun selger ellers klær og antikke gjenstander som hun kjøper inn for videresalg. Tania står også på de lokale sommermarkedene sine, hvor hun vekker oppsikt for sine egenproduserte dukker.
                      I samme gate finner vi også en forretning som har spesialisert seg på håndlagede stearinlys som er dyppet i ulike farger stearin. Deretter er lag kunstferdig skrellet av og formet slik at talgelysene fremstår svært dekorative. Disse finnes i ulike former, størrelser og farger. Prisene er det ikke noe å si på! Denne forretningen selger også lamper som er laget av saltkrystaller. Disse er svært tunge, men til gjengeld veldig dekorative. Disse hevdes dessuten å ha en helse-og miljømessig effekt. Fra Calle Alcoy fortsetter man mot kirkeplassen. Også her ligger små butikker tett i tett. Det er ikke bare klær smykker man får kjøpt her, men også lokalprodusert syltetøy, eddiker og oljer. Eller hva med en nipserosøl? Eller belgisk konfekt?
                      På selve kirkeplassen er det et yrende folkeliv sommerstid. Her er det et godt utvalg av serveringssteder. Ta en tur til baren La Mascarada! Her har en norsk kaptein samlet inn reiseminner fra fjerne strøk. Blant annet er baren utstyrt med masker fra hele verden. Denne barene er en reise i seg selv. Og gå gjerne inn i kirken- for den er flott!



                      Kirken


                      Den nydelige kirken med de glasserte kuplene er byens symbol. I det 19.århundrede lå kirken i ruiner. The Chapel of Christ ble gjenreist der det stod, mens den nye kirken ble bygget ved hjelp av donasjoner og arbeidshjelp fra lokalbefolkningen. I motsetning til de fleste kirker i området har denne kirken bare et klokketårn. Kirken er bygget på de gamle ruinene. Under påskeseremonien kan man følge med prosesjonen inn i kirken. Her vises de lokale og her foregår konfirmasjoner, dåp og begravelser.










                      Portalen
                      Calle Major begynner ved Portal Vell og ender oppe ved kirken. Denne gaten er kanskje den mest besøkte gaten i denne bydelen- og et yndet fotomotiv! Det er da også en sjarmerende og fargerik gate. Her ligger små restauranter og butikker tett i tett. Både her og i områdene rundt kan du spise godt, for her er utvalget stort- enten du velger eksklusivt eller rimelig- pizza eller gourmetmat. Det er en fornøyelse å vandre i de små intime butikkene her. Og det beste av alt: Varene er lokalproduserte. For her støtter man hverandre og selger håndverk fra lokale artister.

                      Overnatting
                      I Calle Alcoy ligger hostalet Fornet- bare et steinkast unna kirkeplassen og dens atmosfære. Hostalet har også en typisk spansk kafeteria hvor man kan få kjøpt tapas. Dette er et samlingspunkt for lokale- gamle som unge.
                      I retning Palau ligger det sjarmerende hotellet Tossal D`Altea med sine 22 rom. Hotellet har en rustikk stil og en spesiell atmosfære. Det ligger ca. Femhundrede meter fra kulturhuset Palau. Også dette hotellet har restaurant.

                      Kunst og kultur
                      Palau, også beliggende i C/Alcoy er byens storstue. Kulturhuset byr på konserter, teater og oppvisninger av ulikt slag året igjennom. Vis a vis ligger kunstuniversitetet. Også her kan man ta en kaffe og noe spiselig i kantinen selv om man ikke er student. Universitetet setter sitt preg på byen. Daglig ser man studentene gå gjennom gatene med verkene sine under armen. I området rundt univeritetet finnes både private malerskoler og forretninger som selger kunstutstyr.
                      Altea sin gamleby må bare besøkes. Og kanskje er også du en av dem som forelsker deg og bestemmer deg for at her vil du leve og bo- i likhet med så mange andre. Men uansett vil du få en minnerik opplevelse.




                      COSTA BLANCA-KYSTEN

                      Dykkeferie

                      Av: Inger-Kristin Wessel for Magasinet Sett Utenfra


                      Dykking

                      I For 12 år siden startet britiske Geoff Stenhouse Greenwitchdiving i Altea. Firmaet spesialiserer seg på unike dykkerferier og kurs. Og de tilreisende kommer fra hele verden! Og vil man oppleve en undervanns vinkjeller, er det anledning til det også.
                      Stenhouse og hans stab er alle profesjonelle dykkerinstruktører med arbeidssted i Port Lois Campomanes i Altea. Utenfor dykkersentret ligger firmaets store stolthet, den spesialdesignede dykkerbåten Moggaro. Mange har nok observert den knallblå farkosten med hvit logo der den frakter eventyrlystne dykkere til og fra ulike destinasjoner. For båten er i flittig bruk siden Greenwitchdiving har åpent hver dag året rundt.
                      Undervanns vinkjeller
                      Foruten kurs og ferier på Costa Blanca, tilbyr Greenwichdiving dykkeferier til både Rødehavet, Egypt og Gran Canaria. Det er imidlertid bare i Middelhavet dykkere får oppleve å finne undervanns vinkjellere! Vinsmaking foregår ombord i båten.
                      Populære dykkersteder
                      Cabo Toix i Mascarat fremheves som en favoritt og et ypperlig sted for dykkere og kursdeltakere på ulike nivåer. Her kan man dykke fra fem meters dyp til tretti meter under havet. Turen, som går med båt fra dykkersenteret, tar i underkant av et kvarter.
                      Ukentlige turer til Peñon de Ifach (Calpe) står også på programmet. Denne turen tar rundt 25 minutter med båten. Også her skal dykkerforholdene være svært gode.
                      35 minutter unna og man befinner seg på Isla Mediana, som er kjent for gode fotomotiv. Denne turen kobineres med tur til la Llosa (Isla de Benidorm ) Her kreves det gode dykkerferdigheter.
                      Snorkling
                      Formålet med disse turene er å peke på det mangfoldige og rike livet som finnes i sjøen og betingelsene som må være tilstede for dette. Både ved La Olla og ved stranden ved Mascarat finnes det eksempler på gamle og bevarte arter, som for eksempel det høye sjøgresset som har eksistert nettopp her i mer enn 300 år.
                      Fra havnen koster turene 10 euro pluss fem for utstyr, mens de koster 27 euro med båt. På båtturene er utstyret inkludert.
                      Innlosjering
                      Tilreisende tilbys overnatting nær Greenwichdiving. Da benyttes enten Hotel Cap Negret med sine gode fasiliteter for hele familien. Blant hotellene er også Hotel Villa Gadea og Apartamentos Campomanes. Det er også muligheter til rimeligere overnatting, blant annet på hostalet Galera del Mar.


                      Vannsport Costa Blanca

                      Vannsport Costa Blanca ©
                       Fotolia.com

                      Costa Blanca har mange flotte sandstrender hvor man kan nyte det late liv. Men for dem som vil utfordre bølger og seg selv, er det også et elderodo for ulike typer vannsport. Det finnes en rekke utstyrsforretninger og utleiefirmaer.
                      I Moraoria finner vi Coast Mountain Kayak som arrangerer turer . Her kan man også leie utstyr. Firmaet har også egen nettbutikk. I La Olla i Altea driver Ken Scott også kajakkutleie.
                      For den eventyrlystne
                      I Calpe holder CEMAS dykkersenter til. Dette firmaet drives av profesjonelle dykkere. Sentret er internasjonalt kjent og holder høy standard. De tilbyr kurs på ulike nivå.
                      Men Cemas driver ikke bare med dykkerkurs! Både kajakk, fisking, grottebesøk og andre aktiviteter tilbys herfra.
                      Du kan også dykke sammen med en partner. Firmaet har kvalifiserte instruktører. Undervisningen starter med kort teori før man prøver seg på ekte vis. Alt utstyr inngår i kurseleien.
                      Sertifikat
                      Etter endt kurs får man et sertifikat om viser hvilket nivå man har tatt. En stjerne betyr nybegynner. Har du fire stjerner, har du oppnådd ekspertstatus. Da er kanskje tiden inne til selv å instruere.
                      Cemas utdanner nemlig også instruktører.
                      Undervannshuler
                      Nært Calpe finnes det et spennende undersjøisk miljø for dykkerentusiaster. Her er grotter og klipper. Vil du besøke grottene, tar du båten fra havneområdet i Calpe. Denne frakter deg frem til grottene. Der tar du deg frem ved å gå eller kravle. Dette er ikke akkurat en sport for pyser, men det sies at de skal være en opplevelse å utforske disse grottene.
                      Vannski
                      Sporten kombineres med surfing og vannski. Her kreves gode reflekser og super balanse. På en eller to ski følger du en båt i høy hastighet. Har du ikke prøvd dette tidligere, kan du leie instruktør. Donuts er også en vannsport med fart i! To til tre stykker blir da drevet avgårde i full fart i en gummifarkost.
                      Hele Costa Blanca er et paradis for dem som liker vannsport.

                      ALTEA LA OLLA


                      Sansehage på La Olla

                      Av: Inger-Kristin Wessel for Magasinet Sett Utenfra





























                      Jardin de los sentidos Jardin de los sentidos ligger en liten avstikker fra hovedveien ved La Olla i Altea, Derfra kommer man til det som kan beskrives som Alteas Edens hage.

                      Å komme inn Jardin de los sentidos er som å bevege seg inn i en eksotisk jungel. Her er det utvalg av fire hundrede planter fra fem kontinter. De eneste lydene man hører er naturens egne. På den store eiendommen er det små avkroker med sitteplasser innimellom planter og trappeavsatser. Og forundre deg ikke om du ser en krokodille i vannskorpen i en av de mange vanndammene. Eller en diger fugl som plutselig dingler foran deg . Men de er ikke ekte, for alle vesener som henger fra trær og snorer er laget av eieren selv, Andrè Spiekerman.
                      Andrè Spiekerman er fra Holland og opprinnelig gartner. I hjemlandet hadde han eget hagesenter og drev med hagedesign. For 26 år siden kom han over denne eiendommen i La Olla. Den gangen bestod den av hovedhuset han nå bor i og et beplantet område rundt denne. Resten lå brakk. Men gartneren så muligheter!
                      I et år arbeidet seks mann på eiendommen. Planter ble kjøpt inn fra fjernt og nær. Her er planter og trær fra Australia, Egypt, Asia, America, México, Brasil og Madagascar! Og Spiekerman har selv designet hageanlegget.
                      Hvileplasser
                      På sin ferd oppdager man stadig noe nytt og spennende. Palmeblader og andre vekster er brukt til å lage dyr og insekter som er strategisk plassert. Av og til skvetter man litt når en stor hengende fugl svever foran nesen din. Eller du ser en krokodille i en vannpytt innomellom jungelplanter. Her finnes lysthus med puter, sittemøbler og hengekøyer. Apropos hengekøyer, disse henger overalt såvel som i lysthus som mellom trærne. Her er det bare å ta seg en hvil mellom vandringene. Om natten hører man fugler og klapringen fra flaggermusvinger.
                      Da Spiekerman kjøpte eiendommen ante han ikke at den inneholdt naturlige brønner. Det skulle vise seg å være flaks, for nå kan han reise fra eiendommen over tid. Et naturlig vanningsanlegg sørger for vanntilførsel.
                      Inngangspengene er kjøp av te og kake i den hyggelige kafeteriaen. Kakene er laget av husets frue og man kan velge mellom tre ulike smaker. Man kan også få kjøpt med seg te hjem. Og utvalget er godt. I starten drev Spiekerman gartneri fra det som i dag rommer en delikat og smakfullt innredet kafeteria og respesjon.
                      Bed and breakfast
                      Jardin de los Sentidos tilbyr overnatting med frokost.Det er bare fire rom her. Prisene er rimelige, men rom og bad smakfulle og med sans for detaljer og farger. Man bor rustikt-i det som kalles casa rural.
                      Jardin de los Sentidos ligger tre kilometer fra Altea og halvannen fra Altea la Vieja. Fra Alicante tar man 332 og fortsetter gjennom Altea og til La Olla. Man svinger inn ved Urbanizasiòn Galera de Las Palmeras og er da fremme etter få metre. Åpningstidene er fra 16:00 - 22:00 fra tirsdag til søndag. For te, hjemmlaget kake og frukt betalte vi 10 euro.




                      Luksus  ved SH Villa Gadea 









                      Luksushotellet SH Villa Gadea også beliggende i La Olla, står i sterk kontrast til det enke og rustikke overnattingstilbudet ved Jardin de los sentidos- både hva rom og fasiliteter angår. Når man kommer inn svingdøren ved hotellet, kommer man inn i en åpen og flott resepsjon med dype og behagelige sittemøbler. Her er det lysekroner og flotte oppsatser.







                      Utenfor baren igjen ligger en herlig uteterasse med utsikt mot bassenger og parkanlegg. Man bør unne seg en tur inn i dette området! Det er en opplevelse å vandre rundt inn i det store parkanlegget som består av flere basseng, fire tennisbaner og beplantede området. Og vil du ta deg en drink mens du svømmer, er det bare å sette seg ned ved en av barkrakkene som er plassert i vannet. Herfra serveres du fra baren som også er strategisk plasset ved vannkanten i bassenget! Det er forresten flere svømmebasseng og parkanlegg ved dette hotellet. Her er både innendørs og utendørs svømmebasseng. Man kan også starte svømmeturen innendørs og ende den utendørs i et og samme basseng!












                      Ulike typer rom
                      Anlegget omringes av hotellet med ulike romtilbud- fra enkeltrom til de flotteste suiter.



                      Standarden er høy. Vil man unne seg litt luksusopphold for et døgn, er ikke dette hotellet et dumt valg.
                      Og har man ikke råd, er det iallefall gratis å gå inn! Det er også anledning til å kjøpe frokost her selv om man ikke bor ved hotellet. Og den er så langt fra en kontinental frokost en kan komme!




                      Festarrangement


                      Hotellet legger til rette for brylupp og andre festarrangementer.  Alt ordnes fra hotellet når det gjelder dekorasjon og borddekning.
                      Her arrangeres bryllup og andre festligheter.






                      Kommentarer

                      Legg inn en kommentar